tag:blogger.com,1999:blog-10659990569639690772024-03-13T12:16:53.969+01:00En verden full av bøkerDet er vanskelig å iaktta seg selv mens man leser. Fengsler boken, absorberer den all oppmerksomhet(Olof Lagercrantz i Om kunsten å lese og skrive).Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.comBlogger681125tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-22473168666038975862012-03-29T13:22:00.005+02:002012-03-29T13:22:33.922+02:00PSSSSS----- du finner meg nå på<br />
<br />
<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<a href="http://karinleser.wordpress.com/">Hysj! Lesing pågår</a></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-57497913639951301162012-02-15T19:24:00.000+01:002012-02-15T19:24:10.423+01:00Ingen fancy overskrift, jeg sier det som det er: Takk for meg!<div style="text-align: justify;">
Jeg har aldri vært noe særlig god på å holde nyttårsløfter. Lesere av denne bloggen husker kanskje at jeg i januar skrev at jeg har to mål for 2012. Å lese og å blogge. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Noen uker har gått og etter mye tenking så har jeg kommet frem til at dette blir mitt siste innlegg på denne bloggen. Det er mange grunner til det, men først og fremst ønsker jeg å ha mer lesetid. For det ironiske er at bloggetid det spiser opp lesetid.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg har blogget i over tre år og takket være dere lesere og medbloggere har dette vært en kilde til inspirasjon. Tre år er ganske lenge og det er interessant (og litt gruelig) å se de første innleggene mine. Bloggingen har vært lærerikt på så mange måter, etter hvert som lesertallene økte og jeg ble en del av det veldig fine bokbloggemiljøet. Jeg kommer fortsatt til å lese bokblogger og kommentere innimellom. Blant annet skal jeg lese Cold Comfort Farm i slutten av måneden. Det blir ikke noe eget innlegg fra meg, men jeg kommenterer nok på andre sine innlegg.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
I begynnelsen skrev jeg for mamma, samboeren min og et søskenbarn. Bare en leste bloggen frivillig. Det er fortsatt uvirkelig for meg at så mange gidder å stikke innom bloggen min hverdag, men lesertall som økte har vært en inspirasjon.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg jobber ikke med bøker, men med bloggingen har jeg fått litt mer innsikt i bokmiljøet. For tre år siden var det få bokbloggere som fikk anmeldereksemplar, i dag kaster forlagene gratiseksemplarer etter bloggerne. Jeg sier ikke at det er galt og for meg har dette også vært en prosess. Først, en stolthet over å motta leseeksemplar, for å senere bli stresset over alt som skulle ha blitt lest og i det siste halvåret har jeg valgt å si nei til de fleste. Jeg synes det er fint at bokbloggere blir sett og hørt, vi konkurrer ikke med de som lever av anmelde, de fleste av oss skriver om bøker gjør det fordi vi har lyst til å formidle leseglede.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Lesingen min har også endret seg, den har nok blitt smalere, mer organisert og mer litt mindre impulsiv. En periode ville jeg gjerne lese det som alle andre leste, i det siste har jeg valgt å prøve å finne de små perlene selv. Lesingen i 2012 har gått litt trått, det har vært noen fine lesestunder, men nå gleder jeg meg til å gyve løs på lesingen igjen for fullt.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg har ikke tall på hvor mange fine lesetips jeg har fått de årene jeg har lest bokblogger, tusen takk alle sammen! Jeg har lagret de og har tips til lesestoff for mange år fremover.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg er en litt sånn all or nothing person, så å ha blogg hvor jeg sporadisk blogger passer ikke for meg. Kanskje dukker jeg opp i bloggosfæren igjen, men ikke på denne bloggen. Den skal få bestå for nå.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Kjære leser, takk for at du lest og kommenteret, takk for at du har oversett alle skrivefeiler (ja, jeg skriver fort og gærnt) og takk for at du har kommet tilbake tross mitt skiftende lesehumør. Jeg har prøvd å være ærlig, for ærlig skrev en leser i en kommentar en gang, vel kanskje det. Samtidig har jeg prøvd å formidle leseglede.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Kjære leser, jeg ønsker deg mange fine lesestunder. Nå skal jeg dukke ned i en murstein. </div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com35tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-21315299239927235002012-02-11T11:42:00.000+01:002012-02-11T11:42:06.830+01:00Helt totalt uinteressant for deg....<div style="text-align: justify;">
.... men jeg finner grunner til å utsette husarbeidet... </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
1. Kor gamal er du om fem år? Er jeg nærmere 40 enn 30 og det merker jeg er litt stressende..
2. Kven var du minst to timar rundt i dag? Min datter og samboer.
3. Kor lang er du? 170 cm
4. Kva var den forrige filmen du såg? Film... hva er det? Tenke, tenke.... Moneyball var det. Anbefales!
5. Kven ringte du sist? Min søster som satt på Flybussen og kjedet seg.
6. Kven ringte deg sist? Min søster, jeg klarte nemlig ikke å ta telefonen i tide
7. Kva stod på den forrige smsen du fekk? "Ok". Logistikk i husholdningen...
8. Føretrekk du å ringe eller sende sms? Begge deler til sitt bruk.
9. Er dine foreldre gifte eller skilte? Gifte.
10. Når såg du mamman din sist? Forrige helg da de var på besøk!
11. Kva farge har du på augene? Brun
12. Når vakna du i dag? Trommevirvel.... den lille bestemte seg for å sove til kvart på åtte. Ny rekord, og vi glemmer det faktum at noen var våken store deler av natten.
13. Kva er din favorittjulesang? Den fattige gud.
14. Kva er din favorittplass? Så lenge jeg har en bok kan jeg trives overalt.
15. Kva plass likar du minst? Steder meg altfor mye folk.
16. Kvar trur du at du er om ti år? Hvem vet....
17. Kva skremte deg mest om natta som liten? UFO'er...
18. Kva fekk deg til å le hardt seinast? Min lille datter som marsjerte rundt i altfor store sko.
19. Kor stor er senga di? 180.
20. Har du stasjonær eller bærbar datamaskin? Bærbar, som mangler flere bokstaver på tastaturet.
21. Søv du med eller utan klede? Med, men ikke mye.
22. Kor mange puter søv du med i senga? En.
23. Kor mange land har du budd i? Norge, England og Russland
24. Kvar har du budd? Oslo, Averøya, Moskva, Bodø, Moskva, Bodø, England, Bodø, Averøya, Volda, Oslo! Ups, det ble noen plasser, jeg flytta fra Averøya som 19-åring og kom til OSlo da jeg var 26. You do the math.
25. Likar du sko, sokkar eller berrføtt? Sko
26. Er du sosial? Nei! Gi meg en bok.
27. Kva er din favorittis? En favoritt???
28. Kva er din favorittdessert? Karamellpudding, hjemmelaget:-)
29. Likar du kinamat? Øh, nei.... Jeg spiste kinamat for første gang i mitt liv da jeg var 31 år..
30. Likar du kaffe? Nei.
31. Kva drikk du til frukost? Melk og/eller vann.
32. Søv du på nokon spesiell måte? Nei.
33. Kan du spela poker? Nope.
34. Likar du å kosa? Ja.
35. Er du eit avhengighetsmenneske? Om min avhengighet av pepsi max teller så er svaret ja...
36. Kjenner du nokon med samme bursdag som deg? Ja. Mitt eldre søskenbarn. Blant annet.
37. Vil du ha born? Har.
38. Kan du nokon andre språk enn norsk? Engelsk, litt tysk og russisk.
39. Har du nokon gong vore i ein ambulanse? Nei. Heldigvis og bank i bordet.
40. Føretrekk du havet eller eit basseng? Havet.
41. Kva brukar du helst pengar på? Bøker og klær.
42. Eig du dyre smykker? Hva er dyrt? Jeg sier ja. Jeg har verdens snilleste kjæreste:-)
43. Kva er ditt favorittprogram på TV? Bortsett fra nyheter ser jeg bare serier, nå er det House, The Big Bang Theory og How I Met Your Mother, blant annet.
44. Kan du rulle med tunga? Nei.
45. Kven er den morsommaste personen du kjenner? Mange rundt meg er morsomme, men morsomste?? Må tenke litt på den.
46. Søv du med kosedyr? Ikke med mine egne, men av og til blir en tøyvariant av Hinkel Pinkel med opp i senga når den lille kommer på besøk.
47. Kva har du som ringelyd? En sånn standard som alle har....
48. Har du klesplagg frå du var liten? Jepp.
49. Kva har du nærast deg no som er raudt? To puter i sofaen.
50. Flørtar du mykje? Nei. Ha ha.
51. Kan du bytte olje på bilen? Nei.
52. Har du fått ei fartsbot nokon gong? Nei.
53. Kva var den forrige boka du las? Leser svensk chick lit for tiden.
54. Leser du avisa? Nettaviser, Klassekampen, DN på fredag og lørdag og Morgenbladet.
55. Abonnerer du på noko magasin? Dine penger og et svensk bokbland
56. Dansar du i bilen? Jeg synger derimot i bilen.
57. Kva for radiostasjon høyrte du på seinast? Radio Paradise.
58. Kva var det siste du skreiv ned på eit papir? Handleliste.
59. Når var du i kyrkja sist? Julaften.
60. Er du lykkelig? I bunn og grunn, ja.</div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-11945317679200186292012-02-08T08:07:00.000+01:002012-02-08T08:07:53.758+01:00Confessions of a GP (lydbok)<div style="text-align: justify;">
I slutten av januar hadde jeg behov for noe veldig enkelt. Noe som fikk meg til å le i minus altfor mye, altfor tidlig ute på morgenen humør. Løsningen ble doktor Daniels. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPiV9eBHeTa0qY_r5KWiPiweDiFzhKoFSFJsy_JnVTIssRbqGPsl979I4dbMfImYRa6GuTnp74AaLL1Pcs1d6gYCmfTafgc47TvAHd4RVUsTTJt-sCtQ4AhLqeeoT1ZIiYL59DZojCUyM/s1600/confessionsofagp.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPiV9eBHeTa0qY_r5KWiPiweDiFzhKoFSFJsy_JnVTIssRbqGPsl979I4dbMfImYRa6GuTnp74AaLL1Pcs1d6gYCmfTafgc47TvAHd4RVUsTTJt-sCtQ4AhLqeeoT1ZIiYL59DZojCUyM/s1600/confessionsofagp.jpg" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Benjamin Daniels er i tretti-årene og jobber som GP, general practitioner i England. Som GP jobber han for NHS, National Health Service, kanskje kan det sammenlignes med de norske fastlegene. I England er helsetjenestene i prinsippet gratis for brukerne, men ikke ulikt Norge så er det satt prislapp på mange av de offentlige tjenesetytelsene. Noen skal tjene penger på ulike produkter og tjenester, og det er ikke pasientene.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Doktor Daniels (er legene forøvrig den siste yrkesprofesjonen hvor vi fortsatt bruker etternavn?) er både frustrert og litt sinna. I den korte boken <i>Confessions of a GP</i> langer han ut mot oss pasienter, mot de som eierne av legepraksisen, legemiddelindustrien og politikere.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Tross frustrasjon og en del innskutt voksenopplæring, er boka ganske morsom. Daniels gir av seg selv, han forteller om valget å bli lege som han tok som 16-åring, snarveier han har tatt og ambivalente tanker rundt pasientene sine. Som 16-åring har han resonnert seg frem til at hvis han skal dra damer som George Clooney i ER må han faktisk bli lege, for alternativene fotballstjerne og boybandmedlem er ikke så realistiske.<br />
<br />
Hverdagen som GP er langt fra glamorøs. Jeg kunne aldri ha tenkt meg å være lege, men jeg har alltid lurt på
hvordan det er å høre på andre sine utfordringer hele dagen. Jeg tenker
at det å sitte dag ut og inn på et legekontor må tidvis være ganske
frustrerende, en kamp mot klokka og ikke minst er det jo ofte at man
ikke har så mange muligheter for å hjelpe.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Korte kapitler tar enten utgangspunkt i en pasient eller et tema, og Daniels går rett på. Dette er en bok man enten liker fordi man tar den som den er, eller så fungerer det ikke. Jeg kan godt skjønne at det for mange kan bli for enkelt, kanskje tidvis flåsete, men samtidig så fenger den korte og konsise stilen.<br />
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Som i de fleste yrker har også legene sitt stammespråk og mange av fenomenene kjenner vi her hjemme i Norge også. Bekymrede småbarnsforeldre, de som skal ha antibiotika uansett og de som ikke skal ta medisiner, de som aldri har jobbet en dag og de som aldri har vært borte fra jobben en dag. Som pasient kan man lett føle seg truffet, tilfeldigheten hadde seg slik at jeg hørte kapitlet om stressete småbarnsforeldre da jeg akkurat hadde vært til legen med den lille. Intensjonen til Daniels er nok ikke at man ikke skal gå til legen, men samtidig som han har behov for å fortelle om sin hverdag er det også elementer av voksenopplæring.<br />
<br />
Og politikk.... I England som i Norge er det en pågående diskusjon om privatisering av helsesektoren, Daniels har sine meninger. Det har han også om medisinske problemstillinger som også har blitt politikk de siste årene, som hjemmefødsler, ruspolitikk med mer. Han resonnerer på bakgrunn av undersøkelser, men mest med bakgrunn i sin erfaring som lege. Ikke dypt, men han pirker i alle fall nok i overflaten til at man selv får litt å tenke på. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br />
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Og (lyd) boka?</b> Kjøpt selv på audible.co.uk</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-79137096731674324162012-02-06T20:57:00.001+01:002012-02-06T20:57:37.574+01:00På direkten av Anne Cecilie Remen (roman)<div style="text-align: justify;">
Maria Bergstrøm blir drept på direkten. Den populære ankerkvinnen hos TV24 faller om under nyhetene. Sjokoladen hun hadde smugspist før sendingen inneholdt cyanid. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8KG3X4dh6kGnDTFd14pnWYuZAG0XtQusH_-9Es5q-bTwODRpd3Mu80iYg23AYhZZoKznftgoAPIE-tzSeAfG9xTU0J004ShzVpNpRrM5oGHCblUWxXZPavi1o81XHH7kx0af2nChlhVo/s1600/paadirekten.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8KG3X4dh6kGnDTFd14pnWYuZAG0XtQusH_-9Es5q-bTwODRpd3Mu80iYg23AYhZZoKznftgoAPIE-tzSeAfG9xTU0J004ShzVpNpRrM5oGHCblUWxXZPavi1o81XHH7kx0af2nChlhVo/s200/paadirekten.jpg" width="124" /></a>Maria var populær blant seerne, men ikke blant sine egne. Kan etterforsker Christina Fiori Mørk finne morderen blant de som jobber i TV24? Marias siste elsker, kollega Petter, er usikker på hva han skal gjøre. Skal han gi seg til kjenne eller skal fortsette å beskytte Maria også etter hennes død?</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Journalisten Runa kjemper med (og mot) klokka og en sjef med et urealistisk syn på hva som hva som kanskje er mulig. Nå er hun satt på mordsaken og vil gjerne bevise at hun også kan.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Etterforskningen til Mørk viser at Maria hadde et hemmelig liv, hun var stadig på jakt etter gode historier og i leiligheten hennes finner politiet blant annet en av Munch sine skisseblokker. Hvor kom den fra og hvem eier den? </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Politiet med Mørk i spissen prøver å orientere seg blant Maria sine kollegaer og finner et hensynsløst miljø hvor lojalitet er ett fremmedord. Petter selv får kjenne på kroppen hvor hensynsløse hans kollegaer kan være når de jakter på neste sak.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>På direkten</i> er en spennende, rå og en bok det er umulig å legge fra seg.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Remen introduserer oss for en rekke karakterer, men hvor Christina og Petter er blant de vi hører mest av. Runas karakter føles overflødig og hennes del hadde vi handlingsmessig klart oss uten. Når det er sagt så viser Runas karakter en del av utfordringene med arbeidsrammene når man er småbarnsmor og med Runa får Remen journalistmiljøen til å virke enda mer hensynsløst.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Om det virkelig er slik aner jeg ikke og er forsåvidt ikke så interessant heller, det som er viktig er at miljøet oppfattes som et troverdig bakteppe i en krimroman - og det gjør det. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Under lesingen av <i>På direkten</i> får man inntrykket av at Remen er en dreven krimforfatter. <i>På direkten</i> er faktisk hennes debutroman, en veldig stødig debutroman med andre ord.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Under lesing av bøker kan man fort irritere seg uten at det nødvendigvis ødelegger så mye av leseopplevelsen. Remens språk er godt, men i stedet for å skrive hun/ho/henne så skrives det ofte a, eksempelvis "Okey, så kom a hjem til meg". Jeg antar det kan være for å frem sosiologiske forskjeller, men jeg synes kanskje det er litt underlig og nesten litt kunstig uten at jeg kan forklare det nærmere. Ellers er det lite dialekt ser man bort fra en politimann som itte helt har vasket bort sporene fra landet. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg liker karakterene, siden romanen er på knappe 500 sider så blir vi relativt godt kjent med hovedpersonene. Remen har ikke gått i fellen med å lage et altfor sær etterforsker, Mørk er ung og pen, har venner og er ikke genial. Som leder av etterforskningen går hun i feller, hun peiler seg inn på feil spor og må sove for å komme seg gjennom dagene. Hun er med andre ganske så menneskelig. Likevel får man innblikk i mer av privatlivet til etterforskeren og politiarbeidet tar ikke så mye plass. En krim helt etter min smak!</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Anbefales!</div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Og boka?</b> Lånt på biblioteket.</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>
Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-16837248074973879862012-02-04T11:35:00.001+01:002012-02-04T11:35:38.308+01:00Guilty as Charged!<div style="text-align: justify;">
Ok, jeg innrømmer det. Jeg har ikke prøvd en gang. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Andre bokbloggere prøver å begrense kjøp av bøker, jeg derimot, starter 2012 med en skikkelig kjøpefest. Det er ikke nødvendigvis det at man bruker så mye penger, det er bare det at det ikke er så mye plass her de skal bo. Akkurat nå stabler jeg bøker oppover ved siden av bokhyllene og området burde egentlig være merket med et varsel for rasfare.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg har kjøpt Gibbons blant annet. Jeg har kjøpt tre Persephonebøker, fordi om man kjøpte to så fikk man med en gratis bare den hadde fransk tittel. Slike tilbud kan man jo ikke la være å bruke. Bøker har havnet i postkassa uten at jeg har bestilt, jeg klarer aldri å avsluttet alle medlemskapene i Bokklubben. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMUlcxN2vW7M-6OXisbU4o8VRxyijWizRoz1iFub_x7Em2BCAqkviRvXA6XryuilTr0MHOGvSfkuzFryzSlqHEh9zdGFiRzjsMwRQvrRSnlUTebVU-8wpl_E7tkMiLdS4e8CscevVOVik/s1600/EricCarle.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="250" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMUlcxN2vW7M-6OXisbU4o8VRxyijWizRoz1iFub_x7Em2BCAqkviRvXA6XryuilTr0MHOGvSfkuzFryzSlqHEh9zdGFiRzjsMwRQvrRSnlUTebVU-8wpl_E7tkMiLdS4e8CscevVOVik/s320/EricCarle.jpg" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Så jeg kjøper og om nødvendigheten av mine kjøp kanskje kan diskuteres, så er det i alle fall et kjøp som ikke kan det. Den lille i huset fikk utvidet sin samling med Eric Carle-biblioket. Jeg har sett disse bøkene, men aldri lest og sett i de. Siden jeg ikke kunne huske de fra min egen barndom så antok jeg egentlig at de var nye. Til min forbauselse er jo ble jo den ene boka gitt ut allerede i 1969 og det slike klassikere må jo alle private bibliotek ha. Så endelig, nå er historien om larven, edderkoppen og den lille musa i hus.</div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-43627076192662396462012-01-30T08:00:00.000+01:002012-01-30T08:15:42.474+01:00The Scrapbook of Frankie Pratt - a novel in pictures<div style="text-align: justify;">
I 1920 mottar Frankie en rød scrapbook fra moren da hun er ferdig på high school. Samtidig finner hun frem farens gamle skrivemaskin fra kjelleren og dermed er hun i gang med å forevige sitt liv. Frankie har fått plass på Vassar, men får ikke fullt stipend og må derfor si fra seg plassen. I stedet starter hun å pleie en eldre dame for å spare penger til å bli sykepleier. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7Wc3-p0wc1Em43CP8ZOVmb1YGex0mkcaGz8je5jl1TQNgA8jdlqPfbsPO-57qMeqtvdX3TGFMivqSVI6-mQIxz6HjiDHGAHjj_lUPNcjFleEgkkris12tWJXkOsJaPVKkeZe5VCh2BS0/s1600/thescrapbook.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7Wc3-p0wc1Em43CP8ZOVmb1YGex0mkcaGz8je5jl1TQNgA8jdlqPfbsPO-57qMeqtvdX3TGFMivqSVI6-mQIxz6HjiDHGAHjj_lUPNcjFleEgkkris12tWJXkOsJaPVKkeZe5VCh2BS0/s320/thescrapbook.jpg" width="215" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Nå klarer moren å skaffe Frankie de pengene hun mangler i siste liten og Frankie kommer seg til Vassar. Fra Vassar går ferden videre til New York og Paris.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Om jeg hadde tilgang en tidsmaskin og kunne ha gjort en reise (det vil si, egentlig to da, siden jeg gjerne kunne tenkt meg å ha returnert til mitt liv) så ville jeg ha dratt til Paris i 20-årene. Klærne, musikken og ikke minst, Paris med Hemningway og Shakespeare and Co. Blant annet.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Frankie er der det skjer. Hun henger med gjengen som danner det fabelaktige bladet The New Yorker, hun møter russiske prinser uten hjemlandet på skipet over til Europa og hun drikker rødvin med alle som etter hvert blir noe i Paris i 20-årene.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Scrapbooken er rett og slett delightful! Jeg var spent på om noen få tekstlinjer og en haug av bilder, for det meste utklipp og annonser fra blader, ville kunne fortelle en historie. Det gjør den så absolutt. Naturligvis er boken relativt overfladisk, men den gir likevel et godt bilde på tilværelsen til en ung pike på 20-tallet. Den klarer å fange inn både stemning og miljø på en enkel måte. Jeg storkoste meg under lesingen og brukte lang tid på se på detaljer på bildene. Dette er ikke en bok som blir stuet bort i bokhyllen, jeg kommer til å ha den fremme og bla i den med jevne mellomrom.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
For mange historiske tilfeldigheter er det eneste jeg har å utsette på denne boken. Som forfattere før henne, går Caroline Preston i den fellen at hun skriver inn for mange møter og hendelser som får større betydning i ettertiden. Det kan fungere en gang eller to, men ikke i lengden.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Uansett, boken ender ganske overraskende, jeg så ikke den slutten komme. Det gjør boken nesten en anelse jordnær og litt mer virkelig. </div>
<br />
Om du er nysgjerrig, på forfatterens hjemmeside <a href="http://carolinepreston.com/books/look-inside-the-scrapbook-of-frankie-pratt/">kan du bla i boken</a>. Boken er altså laget og skrevet av Caroline Preston.<br />
<span style="font-size: x-small;">----</span><br />
<span style="font-size: x-small;"><b>Og boka?</b> Har jeg kjøpt selv. Jeg leste først om denne boken på bloggen <a href="http://indextrious.blogspot.com/">The Indextrious Reader</a>, men senere har jeg sett omtale av den på flere utenlandske blogger. </span><br />
<span style="font-size: x-small;">----</span>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-24150926690553792772012-01-28T21:10:00.000+01:002012-01-28T21:10:53.784+01:00Diktsamling: løp svartøre løp<div style="text-align: justify;">
<a href="http://karinleser.blogspot.com/2012/01/lrdagsdiktet.html">For to uker siden</a> skrev jeg om diktsamlingen <i>løp svartøre løp</i> som utfordret meg litt. Boka ble liggende litt før jeg tok den opp igjen.</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiscW2J41nGWFZQPotYacsRUT9mH1N_MUBTFq26Ys0CqsQvkLOH9R0kV9-XB3BeLhtJQS0MRizK4PIa-1G_4GzPIXuMaLjd93LIkWm596SkJ2C2iTOJzoduSDovZDBs14udMLcVf2wrE4o/s1600/l%C3%B8psvart%C3%B8rel%C3%B8p.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiscW2J41nGWFZQPotYacsRUT9mH1N_MUBTFq26Ys0CqsQvkLOH9R0kV9-XB3BeLhtJQS0MRizK4PIa-1G_4GzPIXuMaLjd93LIkWm596SkJ2C2iTOJzoduSDovZDBs14udMLcVf2wrE4o/s200/l%C3%B8psvart%C3%B8rel%C3%B8p.jpg" width="195" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: justify;">
Vanligvis bruker man en stund på diktsamlinger, de kan ikke leses i ett. Ett par dikt og man må puste litt.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>Løp svartøre løp</i> måtte nesten leses i ett. Diktene handler en ung jente og hennes reinsdyr. Diktene er som små fine historier.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg liker ordene i historien. Det er så mange ord som man vanligvis ikke finner i bøker jeg leser til vanlig. Kjenn litt på disse ordene</div>
<div style="text-align: justify;">
bjørkestammen</div>
<div style="text-align: justify;">
sølvvier </div>
<div style="text-align: justify;">
einerkvisten</div>
<div style="text-align: justify;">
Ord som gjør at man kjenner naturen litt nærmere på kroppen, eller lukten av natur, slik som man kjenner lukten av regn.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Diktsamlingen er Rawdna Carita Eira sin første. Boka er todelt, de norske tekstene og de samiske tekstene møtes på midten. Hun er nominert til Nordisk Råds litteraturpris for denne boka.</div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Og boka?</b> Lånt på biblioteket.</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-67520386019385823012012-01-26T13:00:00.000+01:002012-01-26T13:00:13.121+01:00I en grønn pakke....<div style="text-align: justify;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFdL8PP7yXLgUyg9ajbip2Tbj2lmnkmdwwrc9qCbp-ueSZJhd_SEhc8-RkpJzxEKOAdsRndao1mYVHIVndW6r23vHGYY12HLvqB65RPSC2y4n4qilQAChDLJEOOR_2uPvyK3pUjkBB8i0/s1600/ladyslifeintherocky.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFdL8PP7yXLgUyg9ajbip2Tbj2lmnkmdwwrc9qCbp-ueSZJhd_SEhc8-RkpJzxEKOAdsRndao1mYVHIVndW6r23vHGYY12HLvqB65RPSC2y4n4qilQAChDLJEOOR_2uPvyK3pUjkBB8i0/s200/ladyslifeintherocky.jpg" width="128" /></a>Onsdag kom det en pakke i posten, akkurat stor nok (eller liten nok) til å få plass i postkassa. Det var de tre bøkene jeg hadde bestilt fra <a href="http://karinleser.blogspot.com/2012/01/hvorfor-vre-kjedelig-nar-man-kan-vre.html">Better World Books</a>. Alle bøkene er brukte, men det ser ikke ut som de er lest. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_uQhyphenhyphenuHFwimevlvJjMuRP2mW7ASrbEhGWnheNoW1wZH5g9TqGrjG1BGbocdMZvTky2DaNGttTp2LZibpRFGy8q19JrQjBskVzBrDyTpGVrz_lxfMxg4i-kTsg7XKdOm_ptinldaq5tgg/s1600/tupperware.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_uQhyphenhyphenuHFwimevlvJjMuRP2mW7ASrbEhGWnheNoW1wZH5g9TqGrjG1BGbocdMZvTky2DaNGttTp2LZibpRFGy8q19JrQjBskVzBrDyTpGVrz_lxfMxg4i-kTsg7XKdOm_ptinldaq5tgg/s200/tupperware.jpg" width="142" /></a>Jeg hadde ingen mål og mening da jeg surfet rundt på nettsiden til denne amerikanske bokhandelen. Det var derfor tre vidt forskjellige bøker jeg fant i pakken. Først ute er <i>A Lady's Life in the Rocky Mountains</i> av Isabella L. Bird. Boken er basert på tekster/brev av en engelsk dame som reiser rundt i Rocky Mountain i 1873. På den tiden fantes det ikke oppmerkede ruter for turister....</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhD2gIzhNfBmpR2w-cCTDHG2qmfMYOB8g77ORGwBPzk0J3rg8mDU-g6_A1wjzeuTT9kJyqnU3uMBC4V9rt4mziHArAzwrWg_KwLuZI1AQIzzVl8rgDBt0C8boUz8MEMZ91b427oY7HG9f8/s1600/lookingforanne.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhD2gIzhNfBmpR2w-cCTDHG2qmfMYOB8g77ORGwBPzk0J3rg8mDU-g6_A1wjzeuTT9kJyqnU3uMBC4V9rt4mziHArAzwrWg_KwLuZI1AQIzzVl8rgDBt0C8boUz8MEMZ91b427oY7HG9f8/s200/lookingforanne.jpg" width="131" /></a>Jeg elsker Tupperware. Om enn ikke konseptet, så elsker jeg kvaliteten. Boka <i>Tupperware - The Promise of Plastic in 1950's America</i> handler om Tupperware sin historie. Konseptet har ikke endret seg så mye så jeg spent på hva som er historien bak, strategi og tenking.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Selve høydaren, i alle fall før lesing, er boken <i>Looking for Anne of Green Gables.</i> Mens min forkjærlighet for amerikansk plastikk har kommet i voksen alder var Anne Bjørkely min store barndomsheltinne. Rappkjefta og tidvis en anelse ubetenksom, Anne er fantastisk litterær heltinne. Her har Irene Gammel skrevet om forfatteren L.M. Montgomery og om bøkene om Anne. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Så er det å finne plass i bokhyllene og finne tid på leseplanen, sannelig tror jeg det siste er enklere enn det første...</div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-72662735541420757882012-01-24T18:30:00.000+01:002012-01-24T18:30:02.808+01:00Roman: Westwood av Stella Gibbons<div style="text-align: justify;">
<i>Set in wartime London, Westwood tells the story of Margaret Steggles, a plain bookish girl whose mother has told her that she is 'not the type that attracts men'. Her schoolfriend Hilda has a sunny temperament and keeps her service boys 'ever so cheery'. </i></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg skulle bare bestille <i>Cold Comfort Farm</i> for <a href="http://linesbibliotek.wordpress.com/lesesirkel-1001-boker-2012/">Line sin lesesirkel i februar</a> da jeg kom over de nye utgavene av de langt mindre kjente romanene til Stella Gibbons. Jeg leste de første linjene av vaskeseddelen ovenfor og var solgt. </div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIUt3bp2XkJQdq9edbZn5EiFVEXuAtgaBdOfssKhgOCco7mYfV9jRjDrHJ3MBRep89zHkn4pyUqCpVo97p1WcHcwSDEE_F0MeDxnbsHQWGBhJK8vmWU61NGP-tMELrWKpOxS0U12-ckQg/s1600/stella+gibbons.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIUt3bp2XkJQdq9edbZn5EiFVEXuAtgaBdOfssKhgOCco7mYfV9jRjDrHJ3MBRep89zHkn4pyUqCpVo97p1WcHcwSDEE_F0MeDxnbsHQWGBhJK8vmWU61NGP-tMELrWKpOxS0U12-ckQg/s1600/stella+gibbons.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fantastisk omslag!</td></tr>
</tbody></table>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Nå sies det at <i>Westwood</i> og <i>Cold Comfort Farm</i> er ganske forskjellige, men etter å ha tilbragt helgen med Gibbons gleder jeg meg i alle fall til mer. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Margaret flytter til London under krigen, sammen med sine foreldre. Hun har fått ny jobb som lærer på en skole, faren i en avis. Margaret elsker lyrikk, klassisk musikk og bøker, dessverre kjenner få som deler interessene hennes. En dag finner hun en et rasjoneringshefte og bestemmer seg for å gi det tilbake til eieren. Eieren er den unge og pene Hebe som er gift med den kjente kunsteren Niland. Hebe sin far er den anerkjente dramatikeren Challis, herr og fru Challis bor i ærverdige Westwood ikke langt fra der Margaret nå har flyttet. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Margaret får delvis innpass på Westwood, gjennom en flyktning som jobber der, Zita. Praktisk og fornuftig som Margaret er, tross sin romantiske naïvitet, står hun alltid beredt når Westwood trenger hjelp. For Margaret sin grenseløse beundring for disse kunstnerne er på ingen måter gjensidig. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Hilda er en raus person og fordeler sin oppmerksomhet på mange av de som oppvarter henne. En dag får hun hjelp med å komme seg fra t-banen av en langt eldre herremann. Marcus kaller han seg, Hilda bestemmer seg etter hvert for å gå ut med mannen som hun antar er en ugift, eldre, rik herremann. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Stilen til Gibbons er ganske lett, jeg nileste denne boka på to dager. Selv om det strengt tatt ikke er spekket av handling, sådan mer spekket av karakterer, så klarte jeg ikke å legge den fra meg. 450 sider gikk veldig, veldig fort.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>"I'm afraid that you aren't the type that attracts men, so we'd better face it. But he'd find it easier to be pleasant if you'd talk more and not be so stiff."</i></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Likevel, tross den noe overfladiske behandlingen av enkelte karakterer, så er ikke dette ren underholdning. Jeg har lest en del romaner, men jeg har aldri lest en roman hvor så mange karakterer blir så harselert med. I tillegg klarer Gibbons å konstant fortelle oss hvor overfladiske vi egentlig er. Denne overfladiskheten får Margaret, eller Struggles som hun blir kalt på Westwood, kjenne på kroppen. Hennes store helt er herr Challis og hans verk. Hennes verden ramler sammen da hun skjønner at Challis foretrekker den langt mer livelige Hilda. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>She had yet to learn the plain woman's lesson; that a pretty woman will always make men lose their dignity willingly and with pleasure. </i></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Westwood er ikke en roman uten feil. Den er i lengste laget, men den har også altfor mange karakterer. For min del hadde det vært mer interessant å holde seg til et par hovedpersoner. Avslutningen er lagt fra gripende og er således heller ikke tradisjonell. Det blir det forsåvidt lagt opp til underveis og er ingen stor overraskelse. Derimot er det noen tråder (les: karakterer) jeg ikke helt forstår og som blir avspist med noen underlige avgjørelser. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Mye kan sies om denne romanen, men den anbefales. Den kom ut i 1946 og ble i fjor utgitt på nytt. </div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Og boka? </b>Kjøpt selv.</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-85776272600985233992012-01-23T07:00:00.000+01:002012-01-23T07:00:00.086+01:00Roman: Nu, jävlar av Heidi Linde<div style="text-align: justify;">
Kongsvinger.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Mens Obama tar verden med sin change sitter Terese, Jessica, Lydia og Kevin på Kongsvinger og funderer på når det gikk galt. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimr0tQwxTCQIA1EZmcpvD8mkYClm81LiCr5CezCZksijV1wRtPUsio0aKvDl6uA9AiEWFNpFAAUy2BYbzQxM-Pc_D9EtaXRH56_ppSnDr9-cK-lk8sSTu0sSsmCDM2iVXm7Xue7YOBd2I/s1600/nu+javlar.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimr0tQwxTCQIA1EZmcpvD8mkYClm81LiCr5CezCZksijV1wRtPUsio0aKvDl6uA9AiEWFNpFAAUy2BYbzQxM-Pc_D9EtaXRH56_ppSnDr9-cK-lk8sSTu0sSsmCDM2iVXm7Xue7YOBd2I/s200/nu+javlar.jpg" width="125" /></a>Terese er gravid med nummer tre, klar for å ha en dag alene. Terese har behov for å være alene, hun sniker seg rundt i sitt eget hjem for å være sikker på at naboen ikke ser at hun er hjemme. Plutselig ringer det på døra og der står Jessica med venniner. Jessica og Terese er barndomsvenner, nå er Jessica tilbake for å gifte seg med en svensk snekker. Hennes ungdomskjæreste Kevin jobber på bensinstasjonen, bensinstasjoner skal man forøvrig ikke kimse av på småplasser, det er der det skjer. Han skulle bli fotballproff, men fikk en skade og dro derfor aldri til Sverige for å prøvespille. Lydia er Tereses mor og har en god vennine. Dronning Sonja.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Dette firkløveret, løslig bundet sammen, er hovedpersonene i Heidi Linde sin roman <i>Nu, jävlar</i>. Romanen kom ut i 2011. Det er to ting som griper meg i denne romane. Terese og Linde sin beskrivelse av småsteder. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Terese starter ballet og listen legges derfor høyt. Jeg leser høyt til samboeren min om befolket seng og vi ler av gjenkjenneligheten. Terese er godt gift, har fint hus, en god jobb og pene døtre. Hun har alt, inkludert italienske naturfliser på badet. Men Linde er ikke bare god på det å skrive gjenkjennelig, hun er god på å beskrive en kvinne vil ha tid for seg selv. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Tereses liv er klamt, Linde beskriver denne klamheten godt. Nesten så godt at det er noe "Tillersk" over romanen. Men ikke hele tiden.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Lydia lever for sin fantasivennine, det tok meg nesten et kapittel før jeg skjønte hvem Sonja er. Kevin skyver alle fra seg. Både Lydia og Kevin sine liv er klamme. Dessverre så føles jeg ikke klamheten like mye når Linde kretser rundt disse karakterene. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje blir det for mye.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Jessica. Jessica vet ikke hva hun vil, jeg vet ikke hva hun vil. Kanskje er barndomsbildene til Jessica de beste, denne grenseløse beundringen for sin far som er alkoholiker. Barns tilpasningsdyktighet kan være for store. Lydia ser det hele fra en annen side. Naturligvis. Dagens Jessica, hvem sitt liv skal hun nå tilpasse seg. For det er vel det hun egentlig har gjort hele veien, tilpasset seg andre. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg liker Linde sitt Kongsvinger. Eller at det er Kongsvinger spiller egentlig ingen rolle. Det er et lite sted. Kevin får føle på kroppen hvordan man egentlig aldri kan komme over noe på et lite sted, alltid blir han minnet på hva han kunne ha vært, skulle ha vært. Linde er god på disse miljøbeskrivelsene, uten at det blir for mye. De kommer blant annet godt og naturlig frem i dialoger. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<a href="http://linesbibliotek.wordpress.com/2012/01/16/smabyjaevler/#comments">Lines bibliotek</a> skrev i forrige uke en veldig god omtale av <i>Nu, jävlar</i>. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Og boka?</b> Lånt av en kollega.</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-28142228278296706052012-01-21T11:53:00.004+01:002012-01-21T11:53:59.266+01:00Every Eye av Isobel English<div style="text-align: justify;">
<i>How far apart we are, sitting together side by side. I know that is not enough simply to coordinate two lives by the trick of words and vows; rarely spaced are the moments that two people can settle together on a pinnacle of illumination or understanding and count it as unity. I thought always that before the operation on mye eye that the source of discordancy between myself and other people lay in the distortation of my own vision; I did not know then as I do now that this outward sign was only visible proof of inward impediment.</i></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAWFdwVdkVrHBii0vcL31cAK9P2ogWBbwwpBh2W9MYtv_T1nrWhNnNWCdUA29F80R6bF303hBq4lnYpCVd91IBa3JyyC4S3SSvH3JtkK1NwjubsKYpUYaQol518vnA0nk8MiKnI_987hE/s1600/every+eye.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="114" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAWFdwVdkVrHBii0vcL31cAK9P2ogWBbwwpBh2W9MYtv_T1nrWhNnNWCdUA29F80R6bF303hBq4lnYpCVd91IBa3JyyC4S3SSvH3JtkK1NwjubsKYpUYaQol518vnA0nk8MiKnI_987hE/s320/every+eye.jpg" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Hatty og Stephen er nesten vei ut døra på en forsinket bryllupsreise da hun får telefon om tanten Cynthia er død. I mange år har Hatty prøvd å få tanten ut av hodet, henne stemme og hennes meninger. På vei til Ibiza, før det ble et partysted for tørste ungdommer, får vi høre Hattys historie.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Hatty vokser opp med en synsfeil som det ikke finnes penger til å korrigere. Hun er en talentfull pianist, men når aldri opp og begynner etterhvert å undervise. Synsfeilen og lav selvfølelse gjør Hatty til et lett bytte når den eldre vennen av tanten Cynthia dukker opp. Jasper er verdensvant - og interessert i Hatty. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>... nor realise that one is born with one's infirmities and tha tone must carry them always regardless of their visible absence. </i></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Da jeg leste <i>Every Eye</i> av Isobel English gikk tankene mine til romanen <i>Rikka Gan</i> av Ragnhild Jølsen som jeg hører som lydbok i disse dager. De skriver ikke likt, ei heller fra samme tid, men de res romaner "tyter" av visdom. Visdom som er pakket inn i fortellingene og som kommer som perler på tråd eller hva den klisjeen heter nå igjen.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Isobel English lille roman er så spekkfull av følelser, men også av tomhet av og til. Har noen sett urolig sjø på et sted med sterke strømmer? Konstant bevegelse, sterke krefter. Likevel er det lavmælt, bølgene blir aldri høye.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Hatty er ung, hennes problemer med det ene øyet preger henne livet. Å leve med det man har fått, det er lett å skylde på andre. Jeg mistenker at Hatty sitt sinne mot den inngiftet tanten ikke egentlig er rettet mot tanten. Kanskje er det mot seg selv, eller kanskje er det mot Jasper? Det er uansett ikke så farlig, kanskje løsner det når tanten dør?</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Min vakre Persephoneutgave inneholder et fyldig forord. English sin mann har skrevet dette. Jeg leste litt før jeg leste romanen, men gikk tilbake etter endt lesing. Isobel English, aka June Braybooke, skrev ikke mange bøker i sitt liv. Fire. Hennes hverdag var en evig kamp mot migrene. Å skrive klarte hun, men være i rampelyset ville, kunne hun ikke. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Hattys utfordring er fysisk, den var synlig til den ble korrigert. Å leve med konstante skuffelser når man må avlyse avtaler er også en utfordring. En migrene som kommer når man får dårlige anmeldelser, men som heller ikke klarer å holde seg unna når de gode tilbakemeldingene kommer. En husgjest som aldri forsvinner.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>Every Eye</i> kunne ha vært "enda en" oppvekst roman. Det er den ikke, den handler om å leve. Tross alt. Tross det lille, som ofte lager store utfordringer.</div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Og boka?</b> Den har jeg fått i gave av samboeren min.</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-17405649949239462682012-01-19T21:26:00.000+01:002012-01-21T11:54:54.452+01:00Hanas koffert av Karen Levine<div style="text-align: justify;">
Hana Brady vokser opp i Nové Město na Moravě før 2. verdenskrig. Vi kjenner alle Nové Město, i alle fall del av oss som følger vintersport på TV slavisk på NRK. En tsjekkisk by, allerede da kjent for sine skimuligheter. Hana er en av veldig få jøder, hennes foreldre har en butikk, de er aktive og de lever et godt liv. Så kommer krigen, jødestjernen, isoleringen og etter hvert også deportasjonene.</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTzkdrQB-9kpJMlaXQ43tzh3DbN0B37sSuQfRg50IvM7NB8c7TJr7nxpgDbqOt89EpzXr2JPBmKMyGAO0FrXCW83Fz-WUZg3_D3GMbCptnZXc_wmQ3u9DuIRtEkdR9sHfeQVdhwhlqSWY/s1600/hanaskoffert.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTzkdrQB-9kpJMlaXQ43tzh3DbN0B37sSuQfRg50IvM7NB8c7TJr7nxpgDbqOt89EpzXr2JPBmKMyGAO0FrXCW83Fz-WUZg3_D3GMbCptnZXc_wmQ3u9DuIRtEkdR9sHfeQVdhwhlqSWY/s200/hanaskoffert.jpg" width="165" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: justify;">
I Japan på 2000-tallet bygges det opp et eget holocaustsenter, en del av verdenshistorien som ikke er særlig godt kjent i Japan. Fumiko som er leder og primus motor for senteret får etter hvert en gammel og slitt koffert hvor det står Hana Brady, 16.mai 1931 og "foreldreløs". Fumiko starter derfor letingen etter Hana, hva skjedde med Hana?</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Historien om Hanas koffert er en rørende historie. Språket er barnslig og vies ikke særlig mye oppmerksomhet. Det er faktisk en anelse naivt, og dermed også litt irriterende. Heldigvis kan man la det ligge og heller konsentrere seg om historien. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Historien om Hana er dessverre ikke unik, like fullt er det en historie som beveger. Jeg sipper, vi skjønner hvor det bærer. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Fumiko involverer en gruppe med unge mennesker i sin jakt på Hana, det føles bra at unge generasjoner involverer seg. Noen av disse kapitlene fra Japan de som er litt naive og som kanskje føles litt overflødig.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Likevel, selv om jeg ikke er i målgruppen rt dette en bok man bør lese, gjerne sammen med større barn. Nye generasjoner trenger å vite, kanskje er de smartere?<br />
----</div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Og boka?</b> Kjøpt selv.</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-21135265563059268692012-01-16T20:24:00.000+01:002012-01-18T14:08:36.731+01:00The Blue Afternoon<div style="text-align: justify;">
Manila, begynnelsen av 1900-tallet: Den gifte kirurgen Salvador Carriscant blir hodestups forelsket i amerikanske Delphine. Hun er også gift, med en amerikansk offiser.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3IYQIU2EmIdKKoNnWTpKxxGKnw-s94aV1qDi_92vKNTznt35ZfUV49fpVLBuczZgBbXfhCAIltR5vASoT9Hv-_jD0uB6da2VOfTRz94X-8ibj74kJdIZytp8mq0lor9yRr8on145aDJQ/s1600/the+blue+afternoon.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3IYQIU2EmIdKKoNnWTpKxxGKnw-s94aV1qDi_92vKNTznt35ZfUV49fpVLBuczZgBbXfhCAIltR5vASoT9Hv-_jD0uB6da2VOfTRz94X-8ibj74kJdIZytp8mq0lor9yRr8on145aDJQ/s1600/the+blue+afternoon.jpg" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
</div>
<div style="text-align: justify;">
Los Angeles, 1936: Den skilte, unge arkitekten Kay blir oppsøkt av en mann som mener at han er hennes far. Kay er usikker, likevel velger hun tilslutt å følge mannen som kaller seg Carriscant til Europa, for å gjøre rett som han sier.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
I 333 år frem til 1898 var Filipinene en spansk koloni, før den ble solgt til USA. Amerikanerne holdt på kolonien frem til 1935, da Filipinene ble uavhengig. Rundt 1900 var det store konflikter i området, mellom spanjolene, amerikanerne og filipinerne selv. Flere av handlingene var brutale, men i dag er det få som vet om hva som skjedde. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Nok en gang må jeg konstantere at William Boyd er mannen! Han gjør meg målløs og slipper meg ikke. Han tar meg med inn i en historie hvor lagene skrelles av, og når siste ord er sagt sitter jeg nesten målløs og tenker, hva skjedde nå? Egentlig?</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg hadde forventet at romanen <i>The Blue Afternoon</i> skulle ha den samme psykologiske innsikten som <a href="http://karinleser.blogspot.com/2011/12/lydbok-brazzaville-beach-av-william.html"><i>Brazzaville Beach</i></a>. <i>The Blue Afternoon</i> er en helt annerledes roman, den har historier som fenger, historien blir fortalt ved hjelp av karakterene og ved hjelp av miljøene som beskrives.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Miljøene som beskrives er alltid unike hos Boyd, en kirurg i Manila på begynnelsen av 1900-tallet, en skilt, kvinnelig arkitekt i Los Angeles på midten av 30-tallet. Likevel er karakterene såpass tidløse, Kay kunne ha levd i dag, Carriscant likeså. Eller for femti år siden. Det er noe gjenkjennelig med karakterene, de bli virkelig.<br />
<br />
I begynnelsen har jeg litt problemer med å skjønne hvor romanen skal. Er det krim, er det en spenningsroman? Utålmodig og nysgjerrig hører jeg videre, det tar lang tid før jeg skjønner hvor det bærer. På slutten aner jeg en kjærlighetshistorie, om ever-lasting-love og klisjer i hopetall. William Boyd går naturligvis ikke i den fellen, det gjør han ikke. I stedet viser han hvor god menneskeinnsikt han har, hvor og godt han forstår hva vi menneskene er i stand til å gjøre. Bak masken "alt for kjærligheten" kan det skjule seg mange intensjoner.<br />
<i><br /></i><br />
<i>The Blue Afternoon</i> er herlig imponerende.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOUJzrRgKpMipAJJtoE_zchcFMAjVDhFaxhyUwxOiy2Uf1zcsQIi0a9vVhYv_zajf1JhT_YfgoSMIUbfOFkln5JEonznQHGDUoolrUaNb3vSBDOnG9Qft7nsCBYq1gDkjRZ6HIVR55lDI/s1600/fiolte.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="155" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOUJzrRgKpMipAJJtoE_zchcFMAjVDhFaxhyUwxOiy2Uf1zcsQIi0a9vVhYv_zajf1JhT_YfgoSMIUbfOFkln5JEonznQHGDUoolrUaNb3vSBDOnG9Qft7nsCBYq1gDkjRZ6HIVR55lDI/s200/fiolte.jpg" width="200" /></a></div>
En liten, liten historie på slutten, sånn apropos og egentlig helt meningsløs. Delphine er ganske glad i godis, og hun er spesielt glad i <i>crystallized violets</i> eller candied violets som det også heter. Dette var en ganske vanlig form for sukkertøy før i tiden. Hadde ikke vært for at jeg fikk en boks med Kusmi te til jul, av type Violette så hadde jeg aldri trodd på dette. Men fiolte er faktisk ganske godt, en ny favoritt her i huset. Jeg ble derfor nysgjerrig og googlet derfor crystallized violets og kom blant annet over <a href="http://www.wikihow.com/Make-Candied-Violets">denne siden</a> hvor det står hvordan man skal gå frem om man ønsker å lage sukkertøy av fioler. Alt man lærer og alt man kommer over....<br />
<span style="font-size: x-small;">----</span><br />
<span style="font-size: x-small;"><b>Og (lyd)boka?</b> Kjøpt selv på audible.co.uk</span><br />
<span style="font-size: x-small;">---- </span></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-5856500251069881482012-01-14T20:48:00.001+01:002012-01-14T20:48:25.039+01:00Lørdagsdiktet<div style="text-align: justify;">
Rawdna Carita Eira er nominert til Nordisk Råds litteraturpris for diktsamlingen <i>løp svartøre løp</i>. Jeg har lånt boka på biblioteket. Jeg sitter og blar i boka, den utfordrer meg. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>de gamle sa at</i></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>man kan se</i></div>
<div style="text-align: justify;">
<i><br /></i></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>menneskets sjel</i></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>som en makkflue</i></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>den kryper ut av nesen</i></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>i dødsøyeblikket</i></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>og letter</i></div>
<div style="text-align: justify;">
<i><br /></i></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>men jeg ser deg</i></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>glimte inne i </i></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>rimfrostkvistene</i></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>ahkku</i></div>
<br />
Den utfordrer meg, fordi jeg tror lyrikk er små fragmenter. <i>løp svartøre løp</i> er også små fragmenter, men i en større historie.Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-60098340942779750622012-01-12T08:00:00.000+01:002012-01-12T08:49:33.751+01:00Favoritt fra bokhylla: De kom til Bagdad av Agatha Christie<div style="text-align: justify;">
Fyrverkeri!</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Det er ikke ofte jeg bruker ordet fyrverkeri når jeg skriver om Agatha Christie sine bøker. Intrikate, spennende og humoristiske, ja, men fyrverkeri?</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnSYiah7hMQdb2scUyI2jdfFKg_VK2D6pSM6ono-Zj6ZPypD859BehzEXx_1I0TeQU3cjwyJxCRj0ipoc49z9QeDHxqp6zd3SDPLnsPbPXE_rSZCFoymy7SudgGK_VtQ79rfV9F9zmfPM/s1600/de+kom+til+bagdad.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnSYiah7hMQdb2scUyI2jdfFKg_VK2D6pSM6ono-Zj6ZPypD859BehzEXx_1I0TeQU3cjwyJxCRj0ipoc49z9QeDHxqp6zd3SDPLnsPbPXE_rSZCFoymy7SudgGK_VtQ79rfV9F9zmfPM/s1600/de+kom+til+bagdad.jpg" /></a><i>De kom til Bagdad</i> er en utradisjonell roman fra Christie. Hun har beveget seg vekk fra England og landet i Bagdad. I Bagdad er det mange engelskmenn, de har som mange expats tatt med seg mye av det britiske systemet (les:klasse) og kultur inn til fremmede land. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Bagdad oser, alle kommer til Bagdad. Victoria Jones gjør også det. Victoria er ung, i tjueårene, impulsiv og kjapp i replikken. Hun møter kjekke Edward i en park i London, de finner tonen, men så må Edward dra. Ikke bare er lunsjpausen hans over, men han står på farten til Bagdad. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Etter å ha parodiert sjefen (eller var det hans frue?) er Victoria uten jobb og det tar ikke lang tid før hun skaffer seg jobb som selskapsdame for en dame som trenger hjelp til å komme seg til Bagdad. Vel fremme i Bagdad tar det ikke lang tid før Victoria roter seg opp i mer trøbbel enn det å være blakk og kjærlighetssyk, en mann banker på hotellrommet hennes. Han er på flukt fra noen som påstår de er fra politiet. Med Victoria sin fantasi og spontane lyve-egenskaper så kommer han seg unna politiet, men dør like etter. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Plutselig står Victoria midt i et spiondrama. Statsledere er på vei til Bagdad, ryktene svirrer, freden er truet og Victoria, tja, først og fremst skal hun (finne og) vinne Edward.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Persongalleriet er stort, uvanlig stort for selv Agatha Christie. Romanen har ikke det tradisjonelle mordmysteriet som vi kjenner så godt, sjangermessig kan den nok plasseres under spion- eller spenningsroman. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Romanen er drivende og spennende. Korte, konsise kapitler, spekket med ironi og undertoner. Når jeg leser <i>De kom til Bagdad</i> får jeg inntrykket av at Christie har kost seg med skrivingen. Her får amerikanske fruer, distre arkeologer (hun var selv gift med en, en arkeolog altså) og de som skal redde verden gjennomgå. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg leste denne boka første gang som ung tenåring. Da ville jeg naturligvis være eventyrlystne Victoria, reise etter min Edward og bo i eksotiske Bagdad. Jeg merker at jeg fortsatt blir smittet av den gleden av eventyr. <i>De kom til Bagdad</i> minner meg på hvor langt man kan reise, både i avstand og i tid, i bøkenes verden.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Og boka? </b>Denne har stått i bokhylla mi i mange år. Den kom i en bokklubb som jeg var medlem i som ung og jeg har lest den mange, mange ganger. Den var starten på Agatha Christie og meg!</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-24557336509344330812012-01-10T14:00:00.000+01:002012-01-10T14:00:09.122+01:00Hvorfor være kjedelig når man kan være morsom?<div style="text-align: justify;">
Søndag hadde jeg en liten bestillingsbonanza. Først ute var en bestilling på to romaner på <a href="http://bookdepository.co.uk/">The Book Depository</a>. Ikke helt fornøyd, jeg var mer klar impulsshopping. <a href="http://betterworldbooks.com/">Better World Books</a> har jeg lest om i bloggosfæren, men aldri brukt. Better World Books er en amerikansk organisasjon som selger brukte bøker og hvor pengene går til veldedighet. Nå er jeg en anelse skeptisk til alle organisasjoner som sier så, men om min bokhandling skulle komme noen til gode så for all del. Å surfe rundt på sidene der er som å være på et loppis i USA, både med tanke på utvalget og prisene. For under 150 kroner er det tre bøker på vei til meg. Da bøkene ble sendt fikk jeg følgende (standard) e-post fra Better World Books, hvorfor være kjedelig når man faktisk kan ha det gøy?</div>
<br />
<div style="text-align: justify;">
<i><span><div class="cs6113B7CA">
<span class="cs9F0A4040">Hello Karin,</span></div>
<div class="cs6113B7CA">
<span class="cs9F0A4040"> (Your book(s) asked to write you a personal note - it seemed unusual, but who are we to say no?)</span></div>
<div class="cs6113B7CA">
<span class="cs9F0A4040">Holy
canasta! It's me... it's me! I can't believe it is actually me! You
could have picked any of over 2 million books but you picked me! I've
got to get packed! How is the weather where you live? Will I need a dust
jacket? I can't believe I'm leaving Mishawaka, Indiana already - the
friendly people, the Hummer plant, the Linebacker Lounge - so many
memories. I don't have much time to say goodbye to everyone, but it's
time to see the world!</span></div>
<div class="cs6113B7CA">
<br /></div>
<div class="cs6113B7CA">
<span class="cs9F0A4040">I
can't wait to meet you! You sound like such a well read person.
Although, I have to say, it sure has taken you a while! I don't mean to
sound ungrateful, but how would you like to spend five months sandwiched
between Jane Eyre (drama queen) and Fundamentals of Thermodynamics
(pyromaniac)? At least Jane was an upgrade from that stupid book on
brewing beer. How many times did the ol' brewmaster have one too many
and topple off our shelf at 2am?</span></div>
<div class="cs6113B7CA">
<br /></div>
<div class="cs6113B7CA">
<span class="cs9F0A4040">I
know the trip to meet you will be long and fraught with peril, but
after the close calls I've had, I'm ready for anything (besides, some of
my best friends are suspense novels). Just five months ago, I thought I
was a goner. My owner was moving and couldn't take me with her. I was
sure I was landfill bait until I ended up in a Better World Books book
drive bin. Thanks to your socially conscious book shopping, I've found a
new home. Even better, your book buying dollars are helping kids read
from Brazil to Botswana.</span></div>
</span></i></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com15tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-33187873374962416912012-01-09T07:00:00.000+01:002012-01-09T07:00:01.569+01:002012 - nytt leseår, nye muligheter....<div style="text-align: justify;">
Vi skriver uke to i 2012 og jeg er allerede sent ute med mine tanker rundt leseåret 2012. Tankene mine er relativt enkle og langt fra halsbrekkende. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="color: purple; text-align: justify;">
<span style="font-size: large;">1) Jeg skal fortsette å lese</span></div>
<div style="text-align: justify;">
Ha sier du, jeg sier ja. Det er mange tidstyver i hverdagen, alltid en klesvask til, alltid noe å se på TV, alltid et sted å surfe. Det er enklere å la være å lese, når man er sliten etter å ha stått opp tidlig, for å hente tidlig, for å lage middag og for å alltid føle at man er bakpå med jobb, blogg, lesing, fotoalbumene man skulle lage og smekkene man skulle sy før nevøen sluttet å sikle. Jeg skal fortsette å lese, og om jeg ikke leser over 100 bøker i år, så skal jeg kose meg med alle bøkene jeg velger å lese.</div>
<div style="color: #cc0000; text-align: justify;">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="color: #cc0000; font-size: large;">2) Jeg skal fortsette å blogge</span></div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg hadde tenkt å slutte, i desember skulle jeg bare blogge ut året. Avslutte med statistikk og si ha det bra. Her er jeg, det er januar og jeg skal fortsette å blogge. Selv om det tar tid så gir det så mye. Så for ei stund til blir jeg her. Fordi det beste med å blogge er alle de andre bokbloggerne; kommentarene og ikke minst deres innlegge som jeg ler, gråter og blir irritert på. Og, fordi jeg i de ymse situasjoner stadig kommer over noen som har lest blogget min og har lest noen av bøkene jeg har skrevet om. Og da blir jeg så glad, glad, glad at jeg klarer ikke å la være. Å blogge.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Så. Ingen store mål, ingen utfordringer. Nå er det er sagt er det ett par bøker jeg skal fullføre og lese i 2012</div>
<div style="text-align: justify;">
----- <i>De besatte</i> av Dostojevskij, fordi jeg har bare 100 sider igjen</div>
<div style="text-align: justify;">
----- <i>The Mysteries of Udolpho</i> av Ann Radcliffe, fordi jeg begynte og ble avbrutt, men vil så gjerne</div>
<div style="text-align: justify;">
----- <i>Cold Comfort Farms</i>, fordi jeg har lest om den og fordi den skal leses sammen med andre fine medbloggere</div>
<div style="text-align: justify;">
----- Og kanskje, men bare kanskje, skal jeg lese Dickens, fordi det er hans år i år...</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-6427222706331917402012-01-07T12:37:00.000+01:002012-01-07T21:59:36.988+01:0084 Charing Cross Road<div style="text-align: justify;">
<div style="text-align: justify;">
Endelig fikk jeg sett ferdig filmen <i>84 Charing Cross Road</i>. Jeg leste boka med samme navn for mange år siden, men har aldri sett filmen. Litt usikker på om hvordan stemmene til forfatteren Helene Hanff og bokselgeren Frank Doel ville bli ivaretatt i en film var jeg anelse skeptisk.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
</div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg hadde ingen grunn til det. Bortsett fra noen teatrelske blikk når Helene og Frank avslutter brevene, intens stirring på kameraet, så er det en nydelig film. Det handler om kjærlighet. Til bøker.</div>
</div>
<br />
<iframe src="http://www.youtube.com/embed/fs01gT67upE?fs=1" allowfullscreen="" width="410" frameborder="0" height="344"></iframe>
<br />
<div style="text-align: justify;">
Vi kan le litt i dag, av brevene som gikk begge veier over Atlanteren. Jeg kan le litt, jeg som er tastetrykk unna engelske bøker, brukte som nye. Det er nesten som jeg må legge inn en ordre på The Book Depository bare for å vise hvor stor pris jeg setter på at jeg setter på dagens muligheter. Men noen roman blir det ikke, mine bestillinger på The Book Depository og de automatiske bekreftelsene som kommer fra serveren deres, selv om de er aldri så søte med sin standard innledning <i>Thank you ever so much for placing an order here with at The Book Depository</i>.<span style="color: #333333; font-family: Verdana; font-size: x-small;"><a href="http://www.bookdepository.co.uk/"><span style="color: #333333;"></span></a></span></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-75131645810474334912012-01-04T21:00:00.000+01:002012-01-04T20:41:41.426+01:002011- statistikk og oppsummering<div style="text-align: justify;">
Ca 110 leste bøker og 30 lydbøker. Kort og brutalt er det 2011 i statistikk. Mye - tja, det er noen papirbøker mindre enn i <a href="http://karinleser.blogspot.com/2011/01/2010-best-og-vrst-og-litt-til.html">2010</a>, men adskillig flere lydbøker.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Her er kommer høydare på sine måter i 2011 (nb - ingen forutsetning at bøkene er utgitt i 2011, gode leseopplevelser kommer i alle aldre):</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Årets, årets og årets:<a href="http://karinleser.blogspot.com/2011/03/3-x-hurra-for-tiller-innsirkling.html"><i> Innsirkling</i></a> og <a href="http://karinleser.blogspot.com/2011/03/vi-leser-nordisk-innsirkling-2-av-carl.html"><i>Innsirkling 2 </i></a>av Carl Frode Tiller </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Årets Romeo og Julie: <i>Leon og Louise</i> av Alex Capus.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Årets klassiker: <i>Medeia</i> av Euripides</div>
<div style="text-align: justify;">
</div>
<div style="text-align: justify;">
Årets ambivalente: <i>Elskeren</i> av Marguerite Duras</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Årets overraskelse: <i>Middagen</i> av Herman Koch</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Årets brite: Nancy Mitford</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Årets brite, kategori under tjue år: Flavia de Luce i Alan Bradley sine romaner </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Årets nordmann: <i>Kurt Kurer</i> av Erlend Loe</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Årets rareste: Dronning av England av Jørn H. Sværen</div>
<div style="text-align: justify;">
<br />
Årets islending: Erlendur (når kommer du ned fra fjellet?)</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<b>Nådde jeg mine lesemål?</b></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
I fjor skrev at jeg hadde noen få mål. Jeg skulle være med på <a href="http://bokelskerinne.blogspot.com/">Bokelskerinnens debutantutfordring</a>. I utgangspunktet skulle jeg lese seks debutanter, etter hvert justerte jeg tallet til tolv. <a href="http://karinleser.blogspot.com/search/label/Les%20en%20debutant%202011">Det klarte jeg</a>. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Å lese <a href="http://boklesebloggen.blogspot.com/">52 noveller på 52 uker</a> var også en utfordring jeg ble med på. Det gikk også med <a href="http://karinleser.blogspot.com/search/label/52%20noveller%20p%C3%A5">god margin</a>.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
I begynnelsen av året var jeg også med på <a href="http://knirk.no/">Knirk sitt nordiske samlesningsprosjekt.</a> Der fikk jeg lest de bøkene som var <a href="http://karinleser.blogspot.com/search/label/Nordisk%20r%C3%A5ds%20litteraturpris">nominert og tilgjengelig </a>for Nordisk Råds Litteraturpris. Det var et prosjekt som tok mye tid og tidvis også mye energi. Jeg leste bøker jeg nok aldri ville ha lest ellers. Moro.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Ellers at jeg en vag ide om å lese flere britiske klassikere. Om Nancy Mitford og deler av utvalget til forlaget Persephone Books går som klassikere er jeg godt dekket. Jeg hadde nok Dickens, Hardy, Trollope og Shakespeare i tankene, men la gå, en vittig og skarp kvinne fra den erkebritiske adelen er heller ikke å forakte.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
2011 var et godt leseår. Jeg oppdaget Nancy, jeg ble Tiller-frelst og jeg lo av Judith Viorst. Jeg føler at jeg er på vei til å finne en mer ro i forhold til blogging og hva jeg ønsker å lese, jeg blir ikke lenger stresset av at alle andre leser andre bøker.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Mål for 2012? De kommer. Kanskje.</div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-47734557485051267552012-01-03T20:38:00.002+01:002012-01-04T07:39:26.139+01:00Den siste gode mann - lang thriller med spennende utgangspunkt<div style="text-align: justify;">
På slutten av 2011 klarte jeg å kneppe inn en murstein av en thriller. <i>Den siste gode mann</i> kom norsk i 2011 og er skrevet av to danske forfattere. De to skriver under pseudonymet A.J. Kazinski. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Niels er en dansk politimann med reiseskrekk. Etter en sykemelding er han tilbake på jobb som forhandler i gisselsituasjoner. Hans sjef ber han sjekke ut en sak som har havnet på pulten hans, gode mennesker blir drept rundt omkring i verden. Niels får i oppgave å sjekke ut om de fremste gode menneskene i København ikke opplever noen ubehageligheter. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-h8FUd7GQBdM/TwNQcMkV4OI/AAAAAAAABmA/vZsvTTVMkxs/s1600/densistegodemann.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://3.bp.blogspot.com/-h8FUd7GQBdM/TwNQcMkV4OI/AAAAAAAABmA/vZsvTTVMkxs/s200/densistegodemann.jpg" width="126" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
I Venezia driver politimannen Tommaso sin egen etterforskning. Han samler også inn materiale om de gode menneskene som er døden, til sjefen finner ut hva han gjør og han må ta en pause. Moren som ligger for døden prøver å gi han en beskjed.<br />
<br />
I København får Niels uventete hjelp i sin etterforskning. Hos en av de potensielle gode menneskene møter han Hannah, en astrofysiker som sliter med å akseptere sønnens selvmord. Hun hjelper Niels med å finne et system i kaoset av informasjon som Tommaso funnet.<br />
<br />
Jeg liker utgangspunktet i <i>Den siste gode mann</i>. Den jødiske myten om at det finnes 36 gode mennesker som beskytter oss menneskene er starten på en god historie. København og alle Niels sine kollegaer er opptatt av det kommende stormøte mellom politiske ledere og sikkerheten deres. Ingen er interessert i en jødisk myte. Forfatterne klarer fint å sette det mystiske opp mot dagens behov for konkrete beviser og tanken på at skal forstås.<br />
<br />
Romanen er også spennende, til sånn cirka to tredje deler uti. Selv på slutten av denne delen så blir spenningen noe torpedert med litt for mange og like scener på et sykehus. For meg blir lesingen egentlig slik resten av boken. Den er preget av deler som er altfor lange og at forfatterne klarer ikke å bygge opp spenningen på nytt. Dessverre.<br />
<span style="font-size: x-small;">----</span><br />
<span style="font-size: x-small;"><b>Og boka? </b>Kjøpt selv da jeg fant den i en salgs-kasse.</span><br />
<span style="font-size: x-small;">---- </span></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-6106558463916884892012-01-01T20:21:00.001+01:002012-01-01T20:26:12.156+01:00Death Comes to Pemberley (lydbok)<div style="text-align: justify;">
Jane Austens karakterer + P.D. James = ???</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
I <i>Death Comes to Pemberly</i> har P.D. James gått inn i Jane Austen sitt univers og gir oss mordmysterier på selveste Pemberly. Om du ikke vet hva Pemberley er, kan like godt stoppe her. P.D. James nyeste roman er for de som aldri får nok av Jane Austen. Aldri.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-qQclcYjbs_Y/TwCmpydqdEI/AAAAAAAABl0/g2HJJ8XaU0c/s1600/deathcomestopemberly.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-qQclcYjbs_Y/TwCmpydqdEI/AAAAAAAABl0/g2HJJ8XaU0c/s1600/deathcomestopemberly.jpg" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Mr Darcy og Elizabeth har vært godt gift et par år. Elizabeth har gjort sitt og skaffet slekten to gutter. Pemberley styrer hun med moden hånd. Snart er det klar for ball og hennes søster, Jane, gift med Mr Bingley er allerede kommet. Utpå kvelden dukker også Lydia opp, Elizabeths søster som vi vet ikke er fullt så godt gift med Wickham. I sjokk og noe utafor roper hun at mannen hennes er død. Darcy drar sammen med noen av de andre mennene ut for å finne Wickham. Det gjør de, han lever, men det gjør ikke hans gode venn som ligger myrdet ved siden av ham.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
De siste årene har jeg lest flere bøker, til og med en tegneserie, basert på Jane Austen sine bøker. Lesingen har vært varierende, det er ikke å stikke under en stol at originalen er best. P.D. James gjør et hederlig forsøk.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
P.D. James bruker mye tid på å ajourføre oss. Personene blir introduserte, vi blir oppdatert på de vi kjenner fra før av. Hakket mindre subtil enn Jane Austen selv, synes jeg at hun klarer å skape noe av det samme universet.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Oppdateringen av karakterene vi kjenner fra før er både tar både tid, men er samtidig morsom. Vi er jo alltid interessert i høre hvordan det står til med gamle venner. At P.D. James har respekt for Jane Austen kommer veldig tydlig frem, hun holder seg til Austen sine fotspor. Samtidig har hun også klart å skrive inn karakterer fra både <i>Emma</i> og fra <i>Overtalelse</i> på en elegant måte, noe som tyder på at hun har god oversikt over Austen sine verker.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Når boka ikke når helt opp er det fordi mordmysteriet forsvinner. P.D. James er dronningen av intrikate mordmysterier og spenning. Hun briljerer den siste delen av boka, men for det meste skjer det lite. Kanskje er det P.D. James sin måte å sette fokus på forfatteren Jane Austen og ikke på forfatteren P.D. James?</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Uansett er nok dette en bok mer for Jane Austen fans enn for P.D.James-tilhengere. Selv er jeg begge deler og frydet meg over gjensynet med karakterene fra <i>Stolthet og fordom</i>.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
På bloggen <a href="http://hardulest.com/2011/11/07/darcy-og-wickham-i-death-comes-to-pemberley-av-pd-james/">Har du lest?</a> finner du en veldig god omtale av boken.</div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Og (lyd) boka?</b> Kjøpt selv på audible.co.uk</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-32920546768620006722011-12-31T12:00:00.000+01:002011-12-31T19:22:53.054+01:00La stå. Bokstavelig talt.<div style="text-align: justify;">
I 2007 kom novellesamlingen <i>La stå</i> av Ingvild H. Rishøi ut. Jeg fikk ikke med meg denne debutanten som ble bejublet fra alle hold. Tidligere i år hørte jeg titt og stadig om en bok som det ble snakket om. <i>Historien om Fru Berg</i> het den. Tittelen gjorde at eg trodde det var en klassiker som hadde blitt vekket til livs, men det var det ikke. Ingvild H. Rishøi hadde kommet med en ny novellesamling. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>La stå</i> burde være pensum. Jeg vet ikke hvor den skulle være pensum, kanskje i livet, men jeg vet hvorfor. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-Jeqdcro8te0/Tvt_U0A4w0I/AAAAAAAABlo/xzH-BPGaCIE/s1600/la+st%25C3%25A5.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://3.bp.blogspot.com/-Jeqdcro8te0/Tvt_U0A4w0I/AAAAAAAABlo/xzH-BPGaCIE/s320/la+st%25C3%25A5.jpg" width="216" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Sju noveller er det i samlingen. Sju noveller som ikke har mange andre likheter enn at de er veldig gode, utrolig fine. De står godt for seg selv, alle novellene, men jeg synes Rishøi binder de sammen med den første og siste novellen. Et smart og uventet grep som setter ekstra spiss på historiene.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Alle de sju novellene er forskjellig. Noen er som lange monologer, andre i jeg-form, andre er hilsninger i en hyttebok.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Jimmy sa heter en av novellene. Jimmy bor hjemme hos moren sin og sin eldre søster. Når søsteren flytter ut rakner alt sammen, ingenting blir som før. Jimmy får det for seg at han er adoptert, men hvor kommer han fra?</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Novellesamlinger kan være kjedelig sier noen. Korte historier sier noen andre, ingen dybde. Hmm. Historiene til Rishøi har ikke bunn, de er korte i form av tekst, men det er det eneste. Vi ser bare toppen av isberget, lagene under avdekker vi under lesingen.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>La stå</i> var en fin avslutning på leseåret 2011.Varierte noveller i et variert leseår. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Og. Med disse sju novellene rundet jeg godt over 52 noveller på 52 uker og har dermed fullført <a href="http://boklesebloggen.blogspot.com/p/52-noveller-pa-52-veker.html">Bai sin leseutfordring</a>. Hurra! </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Og. Med dette ønsker jeg alle dere leser et <span style="color: #274e13; font-size: x-large;">godt nytt år</span>!</div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Og boka?</b> Fikk jeg i julegave fra lilleminstesøster. Tusen takk!</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-5927279815148456252011-12-30T13:03:00.000+01:002011-12-30T13:03:00.516+01:00I am Half-Sick of Shadows<div style="text-align: justify;">
<i>I am Half-Sick of Shadows</i>.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Sukk.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg sier det igjen. Jeg får vondt av lille Flavia.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-sTjHjbMbvos/TvtzNNSmf_I/AAAAAAAABlc/ogihVt2dqIw/s1600/flavia.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://4.bp.blogspot.com/-sTjHjbMbvos/TvtzNNSmf_I/AAAAAAAABlc/ogihVt2dqIw/s200/flavia.jpg" width="150" /></a>Sammen med sine storesøstre og sin fraværende far bor hun i et forfallent herskapshus. Moren døde da Flavia var hun veldig lita og hun fikk aldri sjansen til å bli kjent med moren. Sorgen over moren har gjort at faren er mest opptatt av frimerkesamlingen sin og søstrene takler sorgen på sin måte som ikke nødvendigvis er den beste for Flavia.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Rett før jul får den lille familien besøk. På grunn av familiens store økonomiske bekymringer har faren leid ut Buckshaw til et filmselskap som skal gjøre opptak, med seg har de den store stjernen Phyllis Wyern. På selveste julaften går Wyern med på å ha skape litt underholdning for innbyggerne i landsbyen. En snøstorm gjør at alle tilhørerne må overnatte. I løpet av natten blir Wyern funnet drept.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Mordmysteriet denne gangen er et tilnærmet "whodunnit"-mysterium. Egentllig, om jeg er helt ærlig, husker jeg knapt hvem som var morderen. 11 år gamle Flavia og hennes liv er nok en gang det som opptar meg i den fjerde boka i serien. Rammene, atmosfæren i bøkene er det beste. Ikke det beste som i at alt er fryd og gammen, men som i skape en en god ramme rundt en god historie.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>Money, to Daffy, meant books, and even though Buckshaw contained more books than the Bishops Lacey Free Librabry, to my sister it was not enough.</i></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>- Books are like oxygen to a deep-sea diver, she had once said. - Take them away and you might as well begin counting the bubbles.</i></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<i>I am Half-Sick of Shadows</i> gir forfatteren Alan Bradley Flavia de Luce en liten pause fra søstrenes mobbing. Han gir oss et litt innblikk i livet til Dogger, farens tjener. Dogger sin historie er forsåvidt delvis også farens historie, men vi har fortsatt til gode å bli godt kjent med faren til Flavia. Flavia viser i denne boka at hun faktisk er bare elleve, en troverdighet som jeg har savnet i de foregående romanene om Flavia er nå på plass.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Alan Bradley, kom igjen - gi oss mer Flavia!</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
PS! Tittelen på boka kommer forresten fra et dikt av Tennysson som heter <i>The Lady of Shalott</i>.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
PSPS! <a href="http://labbens.blogspot.com/2011/11/i-am-half-sick-of-shadows.html#comments">Labben</a> har også skrevet om boka.</div>
<div style="text-align: justify;">
----</div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Og boka? </b>Kjøpt selv.</span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1065999056963969077.post-59596898797266325632011-12-29T14:46:00.000+01:002011-12-29T14:46:01.180+01:00Colin Dexter: Last Bus to Woodstock<div style="text-align: justify;">
<i>The Last Bus to Woodstock</i> er den første boka i serien om Inspector Morse. Tretten romaner og noen noveller ble det, før forfatteren Colin Dexter sa takk og farvel til Morse. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-VC3BuA_UAjI/Tvtnr8zZMWI/AAAAAAAABlQ/48Ypu-jud4I/s1600/thelastbustowoodstock.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-VC3BuA_UAjI/Tvtnr8zZMWI/AAAAAAAABlQ/48Ypu-jud4I/s1600/thelastbustowoodstock.jpg" /></a>Jeg har noen vage minner om TV-serien om Inspector Morse. Eldre mann, krøllete hår, i sofaen med klassisk musikk (Bach?) i bakgrunnen og et kryssord i hånda. That's it. Hva var det som fikk meg til å bestille alle tretten romanene om Morse før jeg egentlig visste om jeg ville like serien?</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Jo, varme anbefalinger fra <a href="http://linesbibliotek.wordpress.com/category/colin-dexter-veien-gjennom-skogen/">Line</a> og <a href="http://labbens.blogspot.com/p/inspector-morse.html">Labben</a>, jakten etter ett nytt krimprosjekt etter at jeg var ferdig med Erlendur og ikke minst, et lavt pund og The Book Depository. Farlige kombinasjoner med andre ord.<br />
<br />
Mitt første møte med Inspector Morse i litterær form var en god leseopplevelse. Som leser føler jeg at Colin Dexter tar sin oppgave (rolle, yrke?) som krimforfatter alvorlig. Her skorter det ikke på et plott som er både spennende og overraskende, samtidig klarer å Dexter formidle dette på en særdeles god måte.<br />
<br />
En ung jente blir funnet drept. Den unge jenta ble sist sett sammen med en vennine, men en ingen venner melder seg når nyheten om drapet dukker opp. Morse og hans assistent, den gode Lewis, må derfor bruke deduksjon for å finne en man i rød bil.<br />
<br />
Av og til glemte jeg at jeg leste en krim. Jeg glemte mordet og lar meg rive med i språket. Det er ikke nødvendigvis et lett språk, det er setninger som må leses. Jeg mener, man må lese de a til å og ikke hoppe over noe. En liten setning kan inneholde en større historie, og det er en roman hvor man ofte stopper opp og tenker over det som sies kan innebære for historien videre. <br />
<br />
<i>Last Bus to Woodstock</i> viser at det å høre på medbloggere er fint. Jeg har fortsatt tolv bøker om Morse i hylla, 2012 står på trappene, kanskje blir det månedens Morse til neste år?</div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-small;">----</span><br />
<span style="font-size: x-small;"><b>Og boka?</b> Kjøpt selv.</span><br />
<span style="font-size: x-small;">----</span></div>Karinhttp://www.blogger.com/profile/13608565659804654771noreply@blogger.com5