Viser innlegg med etiketten Gamle favoritter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Gamle favoritter. Vis alle innlegg

mandag 14. mars 2011

To favoritter fra bokhylla: The Angels of Russia og Music at the Garden House

Av og til er det fint å hente frem favoritter fra bokhylla. Selv om hylla bugner av uleste bøker (de forsvinner jo strengt tatt ikke uansett), så er det av og til tid for å ta frem favoritter. To av mine favoritter som ikke har blitt lest på noen år er The Angels of Russia og Music at the Garden House. Romanene er skrevet av Patricia le Roy og tar utgangspunkt i tiden da kommunismen stod for fall.

The Angels of Russia var den første boka jeg leste av le Roy og er også favoritten, utgaven min begynner nå å bli ganske så slitt.

My cousin Stephanie arrived in Leningrad in February 1986. It was her first trip to the Soviet Union. Russia had possessed her since she was a child, not the grey utilitarian empire of Lening and Stalin, but a romantic fairytale Russia of izbas and palaces, haunted aristocrats and mad gamblers, golden domes and white nights. For nearly all her life, Russia  had been the meeting point of her mind and emotions, as she waited steadfastly to make her journey in the flesh. But during that brief six-month stay in the USSR, the poetic sould of Russia eluded her: what she encountered instead was Lenin's Ghost.

I Leningrad møter Stephanie Sergei, dissidenten som tar henne med ut i den virkelig verden. Men Sergei har mørke hemmeligheter - og et behov for å komme seg ut av landet. De satser på et proforma ekteskap. Hjemme i Paris mottas nyhetene om Stephanie sitt ekteskap med uro av hennes tante Marina. Marina stakk selv av fra kommunistregimet for mange år siden, og bidro til at farens karriere gikk under. Er Sergei så uskyldig som han vil ha det til og  hva føler egentilg Stephanie for dissidenten?

Music at the Garden House starter i 1990. Berlinmuren har falt. I England sitter Kathrine og skriver bøker om tyske forfattere. En dag dukker Axel opp. Axel er et bekjentskap som går ti år tilbake da Kathrine bodde i Moskva sammen med sin mann Stephen. Da Stephen var opptatt med å rapportere nyheter hjem til England ble Kathrine oppvartet av mannen sin assistent, KGB-agenten Axel. Nå står han på trappa hennes og trenger hjelp.

Le Roy sine bøker er en kombinasjon av politiske thrillere og romantiske drama. I Music at the Garden House veksler Kathrine og Axel med å fortelle. Historien er relativt enkel, paret foretar en road trip hvor Kathrine etterhvert skjønner at Axel ikke har fortalt henne alt. Turen blir spennende, som leser har jeg problemer med å skjønne hvordan de skal komme seg ut av problemet. 

The Angels of Russia er hakket hvassere. Det veksles mellom hvem som er forteller (selv om Stephanie sitt søskenbarn er den røde tråden), mellom jeg og 3. person, sammen med kommentarer om politiske og historiske hendelser, og historien blir langt fra fortalt kronologisk. Uvant oppbygging av en thriller vil jeg si. Det krever litt av leseren, men det fungerer. Ja, det fungerer veldig bra. Hver gang jeg leser denne romanen lærer jeg noe nytt og avdekker noe nytt. Det er mange historier som fortelles, men det er også spennende. 

Både Stephanie og Kathrine er på grensen til naïve til å være troverdige. Samtidig husker jeg jo at mange jeg møtte da jeg bodde i Moskva for en del år siden (men ikke så mange at vi snakker om kommunisttiden), kom for å se et Moskva/Russland før 1917. Akkurat slik som Stephanie. Selv var jeg så kunnskapsløs da jeg kom at jeg forventet ikke noe mer enn grå bygninger, pelsluer og køer. Jeg fant Pusjkin, Tsjaikovskij og Turgjenev, i motsetning til Stephanie som kanskje aldri følte seg så langt unna Pusjkin som da hun satt på lesesalen i Leningrad.

Etter å ha lest disse romanene på ny fant jeg ut at de er en del av løslig trilogi som heter Lenin's Ghost. Den siste boka heter Tamerlane's Grave og kommer nok til å bli lest snart. I tillegg fant jeg en annen bok av Patricia le Roy The Judas Treehjemmesiden hennes som pdf, så nå er den lastet ned på Kindlen og venter der på å bli lest.

----
Og boka? Eller bøkene. Kjøpt selv begge to.
----

torsdag 28. mai 2009

Bokutfordring!

Jeg har fått en utfordring av Knirk! Utfordringen kommer opprinnelig fra Løvinnen. Finn fem bøker i bokhylla og publiser tilfeldige utdrag fra disse bøkene.

Dessverre har jeg ikke alle bøkene mine i Oslo, men noen favoritter har jeg jo her. Her er mine fem bøker og utdrag.

A Moveable Feast av Ernest Heminway

In the end everyone, or not quite everyone, made friends again in order not to be stuffy or righteous. I did too. But I could never make friends again truly, neither in my heart nor in my head. 

Åh, Hemingway! En av mine favoritter i bokhylla. I denne selvbiografiske romanen møter vi han i mellomkrigstiden i Paris. Her henger han sammen med Fitzgerald og Stein. Avsnittet ovenfor er tilfeldigvis fra et kapittel hvor han forteller om et besøk hos Gertrude og Alice.

Becoming Abigail av Chris Abani

This was how she found her father. Hanging. The week she was to leave with Peter. Hanging. From the hook where the ceiling fan had been. 

Nigerianske Abani sin roman om den unge jenten Abigail er en grusom og sår roman. Abigail blir hentet til London fra Nigeria, for å jobbe som prostituert. En dag bestemmer hun seg for å bite fra seg. Bokstavelig.  Boken er på litt over 100 sider og er vond å lese, men samtidig så nødvendig.

The Angels of Russia av Patricia le Roy

I was so ashamed, she told Juliet, later that night, sitting on the river bank by the Peter and Paul Fortress. I hardly even knew there was a siege of Leningrad, I have never heard of Pisarevskoye. I did not what to say.

En av disse spion/dissident romanene jeg liker så godt. Stephanie drar til Leningrad for å studere Pusjkin på midten av 1980-tallet og blir dratt inn i et politisk spill som får uante konsekvenser. Spennende, ja, men viser også hvor viktig det er å ikke romantisere et lands historie eller regimer. Reality bites for å si det på den måten.

De kom til Bagdad av Agatha Christie

Mulighetene for å komme dit var ikke lovende, men Victoria aktet ikke å gi opp. Hun fant alltid en råd, og etter hennes optimistiske mening kunne man alltid greie det man virkerlig ville. 

Christie har lenge vært en favoritt og aller best liker jeg bøkene som ikke handler om Poirot eller Miss Marple. I De kom til Bagdad er det Victoria (en ganske alminnelig pike med gode og dårlige sider) som drar til Bagdad for å løse mysterier.

Benoni av Knut Hamsun

Der var det sagt. Og det ble sagt så ofte og av så mange at det måtte ha sin store rigtighet. Gud vet det, Benoni begyndte kanske også selv å tro det.

Hamsun sitt språk er så presist. Han bruker få ord til å beskrive situasjoner eller personer, på en til tider underfundig måte.

Takk til Knirk for utfordringen. Mange har fått denne utfordringen nå - og andre - sleng dere med. Del perler i bokhylla med andre. Har du ikke blogg? Bruk kommentarfeltet:-)

torsdag 19. mars 2009

En by som Alice av Nevil Shute

En av mine favoritter fra ungdomstiden er En by som Alice av Nevil Shute. Jeg leste den første gangen i tidlig tenårene, før den ble lånt på biblioteket igjen før jeg flyttet hjemmefra. I januar fant jeg en utgave på bokmarked på Ila skole som ble med hjem.

Bokomtalen lyder som følger...

Jean Paget blir tatt til fange av japanerne på Malakka i 1941 og gjennomgår umenneskelige lidelser som krigsfange. Hun får hjelp av en fanget australsk soldat, Joe Harman, men dette blir oppdaget av japanerne, og Joe blir korsfestet som straff. Etter krigen, på en reise til Malakka, får Jean høre at Joe lever som kvegoppdretter i Australia. Hun beslutter å oppsøke ham.

En av grunnene til at jeg slukte denne boken tidligere var fordi jeg ville være Jean Paget. Ja, hvem ville ikke være Jean?! Jeg ville redde engelskmenn i nød på Malakka. Jeg vil reise jorden rundt og møte min Joe Harman. Og bosette meg langt unna Vestlandet, familie og skole...

Boken appellerer ikke så sterkt til meg i dag. Kanskje er det fordi jeg allerede har funnet min Joe Harman, selv om han aldri har stjælt kyllinger til meg og blitt korsfestet for det (ei har jeg testet hans kvalifikasjoner når det gjelder krøtterdriving!). Det er ikke til å legge skjul på at historien ikke hadde vært så god uten kjærlighetshistorien mellom Jean og Joe.

Jeg vet ikke om Jean sin historie ved tidligere lesning overskygget fortelleren som er en eldre mann, men nå føler jeg at han er altfor fremtredende. Og litt irriterende. Han er litt dømmende siden Jean er ung, jeg er litt dømmende siden boken var skrevet på slutten av 40-tallet og det hele er litt rart med menn som lurer på hva en har bestilt over helgen?

Men for all del, spennende er det og Jean er fortsatt heltinnen, det er det ingen tvil om. Hun er der oppe på listen sammen med Anne fra Bjørkely, Hermione, Ann Dickson og en haug med andre kvinner som jeg har sett opp til opp igjennom årene... Go Jean!!!