Et innlegg hos Moshonista fikk meg til å tenke på Katarina Mazetti sin roman Tarzans tårer, som kom ut på norsk for ett par år siden. Den er langt fra like god som Mitt liv som pingvin, som er min Mazetti-favoritt eller Gutten i graven ved siden av, men jeg husker romanen som en god leseopplevelse.
Da jeg for litt siden var hjemme hos foreldrene mine prøvde jeg å åpne klesskapet på barndomsrommet mitt, og ut ramlet Tarzans tårer (sammen med en bunke andre bøker som var dårlig stablet). Siden jeg på det tidspunktet bare hadde kommet 20 sider inn i Andromeda-tåken etter fire dagers lesning (i motsetning til skrivende stund hvor jeg har passert side 37) grep jeg febrilsk etter noe lett å lese.
Katarina Mazetti skriver lett, underholdende og det er tidvis fornøyelig å lese romanene hennes. Hun er ikke redd for å ta opp alvorlige teamer som sykdom, fattigdom og klasseskiller, men hun gjør det slik at vi alle kjenner oss igjen. Og kan le av det hele.
I Tarzans tårer møter vi Mariana. Alenemor og deltidsarbeidende. Nada penger å rutte med, men godt humør. Og et stabeist, men jeg vet ikke om det er derfor jeg ikke alltid liker Mariana, men la gå. Menneskelig er hun i alle fall. På et feriested møter hun Janne, IT-fyr, med som vi sier der jeg kommer fra "pæng trøkt opp i rævva" og lite ansvar. De kræsjer, kommer og går fra hverandre igjen. Men veiene deres krysses igjen. Og igjen.
Jeg antar Mazetti har skrevet Tarzans tårer med et litt ironisk blikk på 1990s store film Pretty woman. I hverdagen er det ofte litt mer snørr, tårer, barneskrik og eks- kjærester (eller kanskje til og med uten prefiksen) med i bildet.
Egentlig er kanskje ikke Janne og Mariana så veldig ulike, egentlig. Men årene etter ungdomstiden har brakt de til forskjellige steder i livet. Og som Janne erfarer, det er ikke enklere å gjøre det rette selv om man har penger. Og hvem bestemmer hva som riktig er?
Tarzans tårer er lett underholdning. Det trenger man innimellom.
----
Og boka? Kjøpt selv for noen år tilbake.
----
Har faktisk nettopp lest ferdig denne nå, etter at du anbefalte den, har jeg hamstret Mazetti.
SvarSlettTror neste ut er Familiegraven, oppfølgere til Grabben, men har ikke bestemt meg for om jeg skal lese eller høre.
Enig med omtalen din om Tarzan, likte den ikke like godt som Tarzan og synes hun kunne kostet på seg litt lidenskap/romanse på slutten, det synes jeg Janne fortjente, men ellers kjempefin underholdning!
- mente å si at jeg ikke likte den like godt som Grabben :-)
SvarSlettJeg er enig med deg vedr. slutten. Tror kanskje det er derfor jeg ikke heeeelt liker Mariana så godt, hvorfor hun ikke bare lar seg redde av den ridderen på den hvite hingsten (eventuelt Lamborghinien)....
SvarSlett