Death Comes to Pemberley (lydbok)

Jane Austens karakterer + P.D. James = ???

I Death Comes to Pemberly har P.D. James gått inn i Jane Austen sitt univers og gir oss mordmysterier på selveste Pemberly. Om du ikke vet hva Pemberley er, kan like godt stoppe her. P.D. James nyeste roman er for de som aldri får nok av Jane Austen. Aldri.

Mr Darcy og Elizabeth har vært godt gift et par år. Elizabeth har gjort sitt og skaffet slekten to gutter. Pemberley styrer hun med moden hånd. Snart er det klar for ball og hennes søster, Jane, gift med Mr Bingley er allerede kommet. Utpå kvelden dukker også Lydia opp, Elizabeths søster som vi vet ikke er fullt så godt gift med Wickham. I sjokk og noe utafor roper hun at mannen hennes er død. Darcy drar sammen med noen av de andre mennene ut for å finne Wickham. Det gjør de, han lever, men det gjør ikke hans gode venn som ligger myrdet ved siden av ham.

De siste årene har jeg lest flere bøker, til og med en tegneserie, basert på Jane Austen sine bøker. Lesingen har vært varierende, det er ikke å stikke under en stol at originalen er best. P.D. James gjør et hederlig forsøk.

P.D. James bruker mye tid på å ajourføre oss. Personene blir introduserte, vi blir oppdatert på de vi kjenner fra før av. Hakket mindre subtil enn Jane Austen selv, synes jeg at hun klarer å skape noe av det samme universet.

Oppdateringen av karakterene vi kjenner fra før er både tar både tid, men er samtidig morsom. Vi er jo alltid interessert i høre hvordan det står til med gamle venner. At P.D. James har respekt for Jane Austen kommer veldig tydlig frem, hun holder seg til Austen sine fotspor. Samtidig har hun også klart å skrive inn karakterer fra både Emma og fra Overtalelse på en elegant måte, noe som tyder på at hun har god oversikt over Austen sine verker.

Når boka ikke når helt opp er det fordi mordmysteriet forsvinner.  P.D. James er dronningen av intrikate mordmysterier og spenning. Hun briljerer den siste delen av boka, men for det meste skjer det lite. Kanskje er det P.D. James sin måte å sette fokus på forfatteren Jane Austen og ikke  på forfatteren P.D. James?

Uansett er nok dette en bok mer for Jane Austen fans enn  for P.D.James-tilhengere. Selv er jeg begge deler og frydet meg over gjensynet med karakterene fra Stolthet og fordom.

På bloggen Har du lest? finner du en veldig god omtale av boken.

----

Og (lyd) boka? Kjøpt selv på audible.co.uk

----

P.D. James: Døden i laboratoriet

Et kompakt drama fra P.D. James!

De ansatte på Hoggatts laboratorium jobber med drap og andre forbrytelser til daglig. Når en av deres egne blir funnet drept så endrer stemningen seg. Adam Dalgliesh blir tilkalt for å løse dette mordet som omtrent skjer i politiets egne rekker.

Døden i laboratoriet kom ut en gang først gang på engelsk i 1977 og det er altså en tidlig Dalgliesh vi møter. I denne romanen føler jeg knapt at han er tilstede, en etterforsker blir ofte et lim i krimromaner. Et lim som binder alle hendelser og karakterer sammen. Døden i laboratoriet trenger ikke dette limet, handlingen drives fremover uten Dalgliesh.

Så ble jeg lurt. Grundig lurt. Når jeg leser krimromaner bruker jeg sjeldent mye energi på å prøve å finne ut hvem som er morderen. Jeg ivrer mer etter å lese ferdig boken slik at jeg får det hele servert. Men her trodde jeg at jeg skjønte hvem som var morderen. Det var noe som ble sagt i en bisetning og ut fra dette løste jeg mordmysteriet. Ja. Jeg var så penset inn på det sporet at jeg ikke la merke til andre hint. Noe god etterforsker ville jeg nok ikke ha vært.

God og spennende krim!

Den siste pasienten av P.D. James

Jeg innrømmer det - jeg har blitt litt hekta på P.D. James sine bøker om Dalgliesh den siste tiden. Siste bok ut er Den siste pasienten og her er Aschehough sin omtale av krimdronningen siste roman...

Journalisten Rhoda Gradwyn tar inn på en velrenommert privatklinikk på det herskapelige godset Chevrell Manor i Dorset for å få fjernet et stygt arr hun har i ansiktet. Operasjonen er vellykket. Men morgenen etter blir Rhoda funnet død i sengen - og det er ikke av naturlige årsaker. Adam Dalgliesh og hans team blir tilkalt. Det er den fremstående kirurgen Chandler-Powell som eier godset, men verken han eller hans personale vedkjenner seg å ha hatt noen tidligere forbindelse med Rhoda Gradwyn. Så skjer enda et dødsfall. Er det et uhell eller et drap? Begge sakene er kompliserte, og Dalgliesh kommer tilsynelatende ingen vei. Og imens blir stemningen på Chevrell Manor stadig mer anstrengt. 

Det er med andre ord en klassisk P.D. James roman. Et isolert sted blir åstedet for en makaber handling, morderen befinner seg på stedet og løsningen er ofte å finne i historien (som i fortiden).

Det er ikke til å komme fra at kanskje karakterene til P.D. James er litt ensporet, de er ofte alene, rike (utrolig opptatt av arv) og jeg vet ikke om jeg alltid føler at de er helt troverdige. P. D. James vinner derimot på at hun holder på spenningen og miljøbeskrivelsene. Det er spennende og det er slik som når jeg leser Agata Christie sine romaner - jeg skjønner sjeldent hvem som er morderen. 

Den siste pasienten er en god krimroman som anbefales for de som liker P.D. James eller klassiske krimromaner. Den er  ikke hennes beste, jeg holder en knapp på Hellig død som jeg leste for kort tid siden, men er verd å lese.

Her er omtalen av de andre P.D. James bøkene jeg har lest i år

Det svarte tårnet

Arvesynd

Hellig død

Hellig død av P.D. James

Hellig død er den tredje boka av P.D. James jeg leser i år. Og P.D. James briljerer!

I Hellig død blir Adam Dalgliesh utkommandert av en innflytelsesrik herre som krever en etterforskning av sin sønns død. Dalgliesh, som uansett skulle ha litt fri, drar opp til St. Anselm, et privat, lite teologisk college for å undersøke dødsfallet. Ikke lenge etter at han ankommer St. Anselm så skjer det et mord. Og sannsynligheten for at morderen befinner seg blant colleget sine studenter (eller kandidater) eller ansatte er stor.

Hellig død ble utgitt på norsk i 2002 (engelsk i 2001) og er så langt den beste boken jeg har lest av P.D. James. I Det svarte tårnet irritererte jeg meg over at ting var litt gammeldags og i Arvesynd klagde jeg litt på at hun var konservativ. I Hellig død synes jeg P.D. James møter det nye århundret ganske så riktig. Dette er en av de første romanene hvor jeg også synes hun klarer å formidle en del viktige samfunssutfordringer. En av de røde trådene i boken er hvordan politiske krefter jobber for at St. Anselm skal nedlegges og at det er bare noen få universitet som skal få lov utdanne prestekandidater. Sentralisering av universitetssektoren er en kjent debatt i England også. Ved å plassere handlingen på et teologisk college så får vi også et innblikk i splittelser i den anglikanske kirken, og ikke minst dens utfordringer for å møte det moderne samfunnet.

Sentralisering og tro, Hellig død er først og en krimroman. I begynnelsen av ble jeg litt redd for at handlingen skulle bli litt lik Det svarte tårnet, men jeg trengte ikke å bekymre meg. Det tok ikke mange kapitlene før jeg var oppslukt. Det som er litt interessant med Hellig død er at både Dalgliesh og hans hjelpere kommer litt i bakgrunnen. Dette selv om Dalgliesh her møter en foreleser fra Cambridge. Romanen har et rikt galleri av personer, flere av disse føler jeg at vi blir godt kjent med. Og spenningen, den er der. Tro meg.

God bok!

Etter å ha lest Hellig død ble jeg litt nysgjerrig på hvor mange bøker hun har skrevet om Dalgliesh. Til nå er det 14. Her er listen...

Cover Her Face (1962) - Martingale-mordet
A Mind to Murder (1963) - Anlegg for mord
Unnatural Causes (1967) -
Shroud for a Nightingale (1971) - Mens englene sover
The Black Tower (1975) - Det svarte tårnet
Death of an Expert Witness (1977) - Døden i laboratoriet (oppdatert 10.01.10)
A Taste of Death (1986) - Dragning mot død
Devices and Desires (1989) - Intriger og begjær
Original Sin (1994) - Arvesynd
A Certain Justice (1997) - I rettferdighetens navn
Death in Holy Orders (2001) - Hellig død
The Murder Room (2003) - Morderrommet
The Lighthouse (2005) - Fyrhuset
The Private Patient (2008) - Den siste pasienten (oppdatert 23.07.09)

Jeg ser at det er bare en roman fra 60-tallet som ikke er oversatt til norsk, mon tro om den også kommer. De som jeg har fetet ut er de jeg har i bokhylla mi, de andre skal jeg se etter når jeg er på loppemarked og i bruktbutikker utover sommeren og høsten.

Arvesynd av P.D. James

Ok... her er en innrømmelse... Midt i eksamenslesningen i forrige uke måtte jeg skifte bok. Simon og eiketrærne ut, Arvesynd - P.D. James inn.

Arvesynd er en av tre romaner i en gigantbok fra Aschehoug, de to andre er Hellig død og Mordrommet. Kort fortalt handler Arvesynd om følgende....

Den begavede, men hensynsløse Gerard Etienne har tatt over jobben som styreformann og administrerende direktør i Peverells forlag. Han har på kort tid skaffet seg en rekke fiender. Når han blir funnet drept i forlaget er det derfor ingen mangel på mistenkte.

I god gammel Agatha Christie stil befinner alle mistenkte seg i familien eller i den nærmeste kretsen rundt den døde. Afam Dalgliesh blir tilkalt for å løse mordet og det gjør han nok. Sist jeg leste P.D. James og Dalgliesh, Det svarte tårnet , så irriterte jeg meg over at ting var så gammeldagse. Nå er vi kommet til 90-tallet og jeg slipper denne irritasjonen, selv om P.D. James kanskje er vel konservativ i skrivestilen sin, men det er samtidig det som gjør romanene hennes så særegen.

Godt over halvveis i boken skjønner ikke jeg hvordan alt henger sammen. Det er spennende og jeg vil lese mer. Dessverre er den altfor tung til å dra med på toget i morgen, da må nok Mr. Darcy holde meg med selskap.

Det svarte tårnet av P.D. James

Politiinspektør Adam Dalgliesh er i ferd med å komme seg etter en svært alvorlig sykdom da en gammel familievenn, fader Baddeley, ber ham om hjelp. Baddeley er prest ved Toynton Grange, et privathjem for funksjonshemmede. Da Dalgliesh ankommer hjemmet, får han vite at vennen bare døde noen dager i forveien. I sitt testamente har han etterlatt pengene sine til Toynton Grange og bøkene sine til Dalgliesh. Dalgliesh oppdager at prestens skrivebord er brutt opp og at dagboken hans er forsvunnet. Han begynner å se stedet nærmere etter i sømmene, og kommer over det ene mistenkelige dødsfallet etter det andre.

P. D. James er Englands grand old lady når det gjelder krim. Hennes krimromaner med Adam Dalgliesh er svært populære. I de siste årene har norske forlag også begynt å utgi hennes første romaner. Det svarte tårnet kom ut i 1975, men ble oversatt til norsk for to år siden. 

Jeg slet litt i begynnelsen av boken. Handlingen foregår på 70-tallet og det ting føltes veldig tungvint når Dalglish sender postkort for å varsle sin ankomst til Toyton Grange. Alt virker så gammeldags, men ikke så gammelt at det er eksotisk. Hvor er mobilen? Eposten? Heldigvis så er ikke dette noe jeg har i bakhodet hele tiden. Etterhvert som Dalglish avslører mer og mordene skjer så glemmer jeg de tidlige irritasjonsmomenentene- og til syvende og sist så er det slik at bakgrunnen for det skjer ikke er så gammeldags likevel. P.D. James skriver kløktig. Det er akkurat som jeg ikke skjønner hva som skjer, før jeg plutselig er midt oppi en intens mordjakt. Og da er det vanskelig å legge fra seg boken!

P. D. James minner meg om Agata Christie, men i en annen liga. P.D. James er dronninga av krimromaner.