torsdag 9. juni 2011

Primtallenes ensomhet - en lærebok i å skrive romaner?

Nesten to måneder er gått siden jeg fullførte debutromanen til Paolo Giordana. Primtallenes ensomhet heter boken som har fenget lesere i mange land. Giordana er italiensk, selv fikk jeg varme anbefalinger av en finsk vennine. 

To måneder etterpå sitter jeg med inntrykket at dette er en lærebok. Et eksempel i hvordan skrive en perfekt roman. Perfekte romaner er subjektivt, litteratur er kunst og kunst kan kanskje ikke være perfekt. Likevel, for meg, var lesingen av Primtallenes ensomhet som å lese en god tekstbok i hvordan skrive en roman.  

La meg startet med tittelen. Primtallenes ensomhet. Unik og beskrivende. Annerledes. 


Boken er på knappe 300 sider, ingen murstein, men en lengde som er akkurat passe. Vi forlater historien så tidlig at vi blir nysgjerrig, forfatteren vet hva han gjør. Jeg, leseren, sitter igjen med spørsmål. Jeg fikk nesten akkurat nok informasjon til å glemme boken. Nesten. I stedet sitter jeg igjen med spørsmål - og boken blir vanskeligere å glemme. 

Mattia og Alice er begge to skakkjørte. På hver sin kant vokser de opp. Mattia er preget av at hans tvillingssøster forsvinner i en park. De finner henne aldri igjen. Mattia trekker seg inn i seg selv, han er smart, men ønsker ikke (vil ikke?) delta i de sosiale relasjonene rundt ham. Likevel møter han Alice på fest da de begge to går på videregående. Alice halter etter en skiulykke. Hennes far var fast bestemt på at Alice skulle  bli alpinstjerne. Etter ulykken blir bare faren fjernere. 

Forholdet mellom Mattia og Alice er magnetisk og anti- magnetisk. De dras mot hverandre - og bort fra hverandre. Man sitter igjen med en følelse av at de ikke selv bestemmer. De deler det å være ensom, men jeg er usikker på om de noen gang blir mindre ensomme. 

Vi møter Mattia og Alice glimtvis gjennom barndom, tenårene og som starten på livet som voksen. Forfatteren gjør ingen forsøk på å forklare alt for mye. Det er fint. Det er fint å få tenke selv. 

Historien er unik, selv om den sjangermessig løslig kan plasseres i oppvekstkategorien føler jeg at jeg ikke har lest noe lignende før. 

Historien er langt fra rosenrød. Likevel har den solgt. Jeg ble solgt.
----
Og boka? Kjøpt selv.
---- 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.