Orientalisten av Tom Reiss

... Men noen av de mest fremtredende, som Lev, vekket til live en enda eldre tradisjon - en orientalisme som på nesten surrealistisk vis koblet jødedommen og islam, og Østen og Vesten, i en felles, harmonisk fortid, og forsøkte å unnfange en felles, harmonisk fremtid.

For noen år siden leste jeg den klassiske kjærlighetsromanen Ali og Nino av Kurban Said. Vi er i Baku, Aserbajdsjan, under 1.verdenskrig. Romanen handler om kristne Nino og den muslimske Ali som forelsker seg. Mer interessant enn kjærlighetsshistorien er bakgrunnsteppen for denne romanen, oljebyen Baku. En mangfoldig metropol hvor øst møter vest, en sydende by.

Det var i mange år uklart hvem forfatteren av Ali og Nino var. For hvem var Kurban Said egentlig? I 2005 fikk kom forfatteren og journalisten Tom Reiss med svaret i biografien Orientalisten. Kurban Said var Lev Nussimbaum aka Essad Bay.

Den korte livhistorien til Lev kunne ha vært en fantasifull roman i seg selv. Han ble tilsynelatende født på et tog på vei til Baku i 1905. Hans mor var bolsjevikvennlig, litt spesielt når man er gift med en jødisk, oljebaron i Baku og var dessuten i kontakt med Stalin da han oppholdte seg i oljebyen. Moren gikk senere selvmord, noe som naturligvis satte sine spor i unge Lev.

Lev levde et beskyttet liv. Baku var en urolig by hvor rike stadig ble kidnappet. Som han selv skrev senere, han lærte seg å ri med et kobbel av livvakter på slep. Under 1.verdenskrig må han og faren flykte, før de vender tilbake til Baku for ei stund. Senere flykter de igjen, denne gangen til Europa via Istanbul.

Lev var et underlig barn, kanskje et barn som aldri har fått lov til å være barn. Han er langt oppe i tenårene før han klarer å være ung. Fra Paris bringer veien han og faren til Berlin. Her blir han etter hvert en kjent forfatter, blant annet skriver han en biografi om Stalin. Denne blir faktisk nevnt i Simon Sebag Montefiore sin biografi om unge Stalin. Historiene og anekdotene som Lev kom med har i ettertiden visst seg å være historisk korrekte i følge Montefiore, selv om de lenge bare ble sett på som myter.

Men det var ikke Lev sin produksjon av biografier som gjorde han omdiskutert. Under sin tid i Berlin og senere Italia forvandler han seg til en muslim. Han går faktisk så langt at han omskriver sin egen historie til at faren var en rik, muslimsk oljebaron fra Baku.

Historien om Lev (altså Kurban altså Essad) er til tider så bisarr at hadde det vært en roman ville man har ristet på hodet. Reiss brukte mange år på å knyte  hans livshistorie sammen og har brukt utrolig mye tid på å få tak i kilder.

Historien om orientalisten er utrolig leseverdig. Av og til forsvinner Lev litt i selve historien. Reiss setter Lev sitt liv inn i et historisk perspektiv og kommer derfor med veldig detaljerte miljøskildringer av samfunnene som Lev oppholder seg i. Det kan av og til bli litt for mye, mange av disse hendelsene og miljøene er så detaljerte at de egentlig krever egne bøker.

Jeg må si jeg likte den første delen best, når de fortsatt er i Baku. Denne delen av verden har alltid vært litt fascinerende for meg. Jeg tror det er litt av samme grunnen til at jeg likte Ali og Nino så godt også. Så utrolig fascinerende annerledes.

Etter hvert flytter (flykter) Lev til Italia hvor han dør i 1942, bare 36 år gammel. I mellom tiden har han trollbundet verden med Nino og Ali, og romanen Girl from the Golden Horn som ikke er utgitt på norsk.

Fascinerende lesing!