onsdag 15. juli 2009

13.uke av Marianne Mjaaland

I fjor sommer hadde Marianne Mjaaland og Willy Pedersen en brevveksling i regi av Morgenbladet der de diskuterte abort. Noe av bakgrunnen for denne meningsutvekslingen er Mjåland sitt nye syn på abort som kommer frem i romanen 13. uke. Debatten gjorde meg nysgjerrig på 13.uke, selv om Mjaaland ikke gjorde noe særlig inntrykk på meg. Kanskje burde jeg ha tatt det som et hint?

Vera er en ung kirurg som har sin første arbeidsdag på Kvinneklinikken. Under noe som går for å være en standard provosert abort oppstår det komplikasjoner. Den unge jenten som ligger på operasjonsbordet viser seg å være godt over 12 uker på vei. Vera tar et valg.

Slik starter romanen - så durer den avgårde før den kulimininerer i en orgie av tragiske historier. I løpet av litt over 250 sider med relativt stor skrift prøver Mjåland å være innom så mangt. Abortloven. Tidsklemma. Legers etiske dilemmaer. Kirurger og kvinnesyn. Legemiljøet. Samliv. Troskap. Vennskap. Arv fra Læstadianermiljøene. Jeg skjønner at hun har noe på hjertet, men det fungerer ikke i denne romanen.

Noe av det som ødelegger er Mjaaland sine beskrivelser. Janke brukte uttrykket "den ekstreme norske overtydeligheten" i et av sine innlegg på bloggen sin - og den diagnosen kan Mjaaland også få. Problemet er at det hun ikke får fortalt gjennom hovedpersonene sine, det greier hun ut om i det vide og brede. Spesielt gjelder dette beskrivelsen av lege/kirurgmiljøene. Hun prøver ikke å være subtil en gang, her skal alt opp og frem.

Jeg tviler ikke på at Mjaaland er kunnskapsrik og dyktig. Hun er tidligere kirurg og har jobbet blant annet i Afganistan. Men i 13.uke vil hun for mye. Språket er varierende, men for det meste ikke imponerende. Skrivefeil som mørgenmøte i den første linjen i et kapittel er unødvendig og burde vært fanget opp av forlaget.

Skulle jeg ha gitt denne boken et terningkast ville det ha blitt 2. Det for at hun prøver å gi oss en innblikk i et for de fleste lukket miljø - og fordi hun prøver å bruke en roman til å skape debatt for noe hun tror på. Med trykk på prøver.

3 kommentarer:

  1. Så dumt at så mange bloggarar gir denne boka dårlege kritikkar. Eg hadde tenkt å lese ho, men det er ikkje sikkert eg prioriterer det likevel.

    Eg skjønner godt kva du (og Janke) meiner med "den ekstreme norske overtydeligheten". Denne har øydelagt alt for mange potensielt gode plot.

    SvarSlett
  2. Ja, jeg hadde forventninger til denne romanen, men den gang ei. Det kan jo være at andre liker den da!

    SvarSlett
  3. Boka er ikke av de beste jeg har lest, men absolutt verdt å få med seg likevel. Synd om noen dropper å lese den etter å ha lest denne bloggen.

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.