Bjørnar, Mags og Raheel er på oppdrag. Som topptrente, elitesoldater skal de inn på russisk område og ta seg inn på et hemmelig forskningssenter. Bakgrunnen er informasjon om at den nye Al-Qaida-gruppen har fått tilgang til å kjøpe et biologisk våpen av utro tjenere i den russike etterretningen.
Tom Bakkeli har tidligere skrevet to dokumentarer om skarpskyttere og kommandosoldater, i år debuterte han med thrilleren Terrorjegerne. Takk for det, for vi trenger flere spenningsforfattere som Bakkeli. Det er ingenting som kan fenge mer enn en god spenningsroman, gjerne med spioner og et internasjonalt tilsnitt. Det skrives mange slike bøker, men ikke alle er gode.
Bakkeli har bygd opp sin roman godt, vi blir kastet inn i et drama som binder sammen tradisjonelle konflikter. Nordområdene og den territorielle varhetsfølelsen, samt den nye Al- Qaida- organisasjonen som holder på å skaffe seg biologiske våpen, er bakteppet i romanen.
22. juli har naturligvis gjordt noe med meg, også som leser. Nå leser jeg spenningsromaner først og fremst for å bli underholdt, samtidig må slike romaner være realistiske. Det har blitt enklere å være realistisk i mine øyne, fordi jeg selv tror at mer kan skje.
Norsk naivitet, også særs omdiskutert etter årets sommerferie, er også et tema hos Bakkeli. Selv er jeg litt usikker på hva jeg tenker vedrørende denne omdiskuterte naivitet og ikke minst diskusjonen rundt den. Men det at den tar såpass stor plass i en roman som er skrevet før 22. juli er interessant og er med på å vise at Terrorjegerne er en aktuell roman.
Jeg har møtt mange topptrente, spesialsoldater i mitt liv, i litteraturen vel og merke. Mange av de har vært karakterer, svart/hvite i den forstand at de kan alt, løser alt og kommer fra det uten skrammer. Og uten MacGyver sin sjarm. Bjørnar, Mags og Raheel er mennesker og har en uvanlig dybde til sjangeren å være. Dette gir romanen ekstra spenning, når man heier på Bjørnar, Mags og Raheel og håper de kommer seg gjennom bragdene. Eller kulden. Usj.
Det er mange tråder som skal løses og rundes av i en spenningsroman, Terrorjegerne er intet unntak. Med noen tradisjonelle, og handlingsmessig enkle, likvidasjoner tilslutt blir nesten alle tråder løst. Nesten - for jeg håper at jeg egentlig bare har lest starten.
Tom Bakkeli har tidligere skrevet to dokumentarer om skarpskyttere og kommandosoldater, i år debuterte han med thrilleren Terrorjegerne. Takk for det, for vi trenger flere spenningsforfattere som Bakkeli. Det er ingenting som kan fenge mer enn en god spenningsroman, gjerne med spioner og et internasjonalt tilsnitt. Det skrives mange slike bøker, men ikke alle er gode.
Bakkeli har bygd opp sin roman godt, vi blir kastet inn i et drama som binder sammen tradisjonelle konflikter. Nordområdene og den territorielle varhetsfølelsen, samt den nye Al- Qaida- organisasjonen som holder på å skaffe seg biologiske våpen, er bakteppet i romanen.
22. juli har naturligvis gjordt noe med meg, også som leser. Nå leser jeg spenningsromaner først og fremst for å bli underholdt, samtidig må slike romaner være realistiske. Det har blitt enklere å være realistisk i mine øyne, fordi jeg selv tror at mer kan skje.
Norsk naivitet, også særs omdiskutert etter årets sommerferie, er også et tema hos Bakkeli. Selv er jeg litt usikker på hva jeg tenker vedrørende denne omdiskuterte naivitet og ikke minst diskusjonen rundt den. Men det at den tar såpass stor plass i en roman som er skrevet før 22. juli er interessant og er med på å vise at Terrorjegerne er en aktuell roman.
Jeg har møtt mange topptrente, spesialsoldater i mitt liv, i litteraturen vel og merke. Mange av de har vært karakterer, svart/hvite i den forstand at de kan alt, løser alt og kommer fra det uten skrammer. Og uten MacGyver sin sjarm. Bjørnar, Mags og Raheel er mennesker og har en uvanlig dybde til sjangeren å være. Dette gir romanen ekstra spenning, når man heier på Bjørnar, Mags og Raheel og håper de kommer seg gjennom bragdene. Eller kulden. Usj.
Det er mange tråder som skal løses og rundes av i en spenningsroman, Terrorjegerne er intet unntak. Med noen tradisjonelle, og handlingsmessig enkle, likvidasjoner tilslutt blir nesten alle tråder løst. Nesten - for jeg håper at jeg egentlig bare har lest starten.
----
Og boka? Lånt på biblioteket. Og hermed kvitterer jeg ut den ellevte boka i Bokelskerinnens Les en debutant utfordring for 2011. One more to go!
----
Jeg har møtt mange topptrente, spesialsoldater i mitt liv,
SvarSlett- jeg stusset litt, måtte tilbake og først ved andre gangs lesing, la jeg merke til komma, og litteraturen. Det var noen minutter der hvor fantasien min gikk amok -)
God omtale, men not for me. Too real.
Kanskje på lydbok, hvis jeg hadde hatt hytte og pulken med bøkene forsvant ned fjellet.
Ha ha, sannheten er nok mye kjedeligere enn din fantasi ja:-)
SvarSlettSpenningsromaner er en egen sjanger, ikke typisk for jenter heller egentlig. Om man skulle prøve seg i spenning/thriller-sjangeren så er denne boken uansett en bra sted å starte.
Pulken med bøkene??? Du legger vel ikke bøker i pulken, de ligger vel i ryggsekken? Sier hun, som hverken har hytte, ski eller tendenser i den retningen og ikke helt skjønner hvorfor det var den første tanken som dukket opp i mitt hodet.
Tror ikke jeg ville ha hørt denne på lydbok, altfor spennende. Hadde sittet på trikken en hel dag for å høre videre.