I jula leste jeg Tilbake til Riverton og likte den godt. Selv om den var underholdende så må innrømme at jeg var litt skeptisk til Den glemte hagen, men det hadde jeg egentlig ingen grunn til å være. Den var faktisk god!
Midtveis i boken begynte jeg å fundere på om Kate Morton sin favoritt i barndommen var Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett siden en del ting lignet, men her overrasket Kate Morton gitt. Da jeg begynte å tenke at dette var litt mye kopi har hun på en snedig måte skrevet Frances Hodgson Burnett inn i selve historien... Ha, det skal hun ha ekstra poeng for.
Ikke at hun trenger ekstrapoengene. Historien er lettskrevet og spennende. Nysgjerrig blar jeg videre, det er stadig noe som dukker opp. Boka er tjukk, nesten 600 sider. Noe kunne vært med fordel være kuttet ned, slik er det ofte med denne typen romaner. Det blir uansett aldri kjedelig og jeg klager ikke, fordi jeg ville ikke at historien skulle slutte heller.
God underholdning!
Det var litt morsomt at du skrev om denne i dag. Jeg var nemlig på Norli i dag og gikk ut med fire bøker, blant annet Kate Morton; House at Riverton.
SvarSlettJeg leste nemlig The forgotten garden i fjor sommer, og likte den så godt. Så da tenkte jeg å prøve en ny Morton nå. Jeg er i modus for lette og gode fortellinger nemlig.
Eg ga opp Riverton-boka etter å ha lese hundre sider utan at det skjedde noko. Vurderer om eg skal gi ho ein ny sjanse...
SvarSlettNå har jeg lest den! Likte den!
SvarSlett