Hvordan havner man på feil side i en krig? Kan noen like krigen bedre enn fredstid?
Bjørn Sigvartsen slår knyttneven i den slunkne madrassen. Faen steike kor han hatar freden!
Ragnhild Kolden sin romandebut I krig og kjærleik handler nettopp om to som tar feil valg og konsekvensene av dette.
Under 2. verdenskrig redder Bjørn tjenestetausa Dagny fra bonden hun jobber for. Leverer henne fra seg i hjembyen hennes, men klarer ikke å glemme henne. Senere møtes de og Dagny blir med Bjørn til Trondheim. Dagny blir snart en del av Bjørn sitt spill, hvor han infiltrer motstandsgrupper og leverer informasjon videre til Gestapo.
Romanen veksler mellom krigstid og fredstid. Bjørn blir tatt og havner i fengsel. Landssvikfengselet. Der sitter han og venter på oppgjøret. Familien har snudd ryggen til han - og hva som har skjedd med Dagny vet han ikke. Fragmenterte stykker fra krigen fortelles fra Dagny sin side. Bruddstykker, men nok til at vi kan danne oss et inntrykk av hva de gjør og hvordan forholdet mellom Dagny og Bjørn utvikler seg.I utgangspunktet så er dette en roman som skulle ha fenget meg. Mye. Men I krig og kjærleik er ikke helt der. Jeg tror det har noe med oppbyggingen av tekstene å gjøre, jeg har aldri likt lange tekster med tanker som flyter hit og dit. Det blir litt mettende for meg, nok nå tenker jeg innimellom. Også forholdet mellom Bjørn og Dagny skurrer litt, og Dagny sine tanker om at hun ikke har valgt side, hun jobber for Bjørn blir hakket for naivt for meg, selv i en roman.
Tekstene fra krigen er de beste. Beskrivelsene av det som skjer og ikke minst dialogene. Språket er uvanlig. Uvanlig fordi jeg leser lite på nynorsk og dette var annerledes. Jeg fant en setning i boka som beskriver språket slik jeg opplevde det (tatt helt ut av sammenheng her naturligvis) ...
Så kvardagsleg, tenkjer Lillian. Så godt, på ein måte.
Språket er godt og jeg er stadig overrasket over at jeg finner ord jeg trodde var dialektord. Derfor hverdagslig, men godt. Og et spark i baken for å lese mer på nynorsk!
En god leseopplevelse var I krig og kjærleik og kan anbefales.
En god leseopplevelse var I krig og kjærleik og kan anbefales.
PS! Dette var den første debutantboka i 2011, det kommer flere omtaler av debutanter her på bloggen da jeg er med på Bokelskerinnens Les en debutant 2011 - utfordring.
----
Og boka? Lånt på biblioteket.
----
Denne fekk søstra mi til jul, og eg skal låne den. Boka minner meg litt om Hanne Richardt Becks "Om så det gjelder", men eg har til gode å lese Koldens bok, så eg skal ikkje seia sikkert ennå:)
SvarSlettDette var en fin og grundig anmeldelse! Synes alltid det er kjempeinteressant å lese anmeldelser av bøker jeg selv har lest, for en annen leser ser ofte ting fra andre sider og vinkler enn meg. Jeg synes sitatet du har trukket ut om språket i boken er veldig treffende :)
SvarSlettDenne har jeg også på min debutantutfordring i år! Blir litt ekstra spent på den når du og Bokelskerinnen har forskjellige oppfatninger av den... Men jeg liker bøker fra andre verdenskrig, og synes det er spennende at en debutant har valgt et slikt tema for sin første roman.
SvarSlettVeldig fin anmeldelse, Karin. Jeg melder meg som enda en bokblogger som har satt opp I krig og kjærleik på debutantlisten :) Jeg er helt enig med Line, blir ekstra spent når to andre bloggere jeg følger har veldig forskjellig oppfatning av boken. Det gir meg egentlig bare enda mer lyst til å lese den.
SvarSlettNår det gjelder lesing på nynorsk vil jeg gjerne få anbefale Kristine Toftes Song for Eirabu. Det var den første boken jeg leste på nynorsk etter tiden med tvangslesing på skolen var over for lenge siden. Først da slo det meg hvor vakkert nynorsk kan være.
Jeg er ikke så sikker på om Bokelskerinnen og jeg har så forskjellig oppfatning av boka. Det er en god bok, jeg ble bare ikke så fengslet som jeg trodde jeg skulle bli. Jeg hadde store forventninger til boka, da jeg liker å lese om 2. verdenskrig og spesielt motstandsbevegelse, spionasje etc. Jeg tror nok jeg bare hadde litt for høye forventninger.
SvarSlettBokelskerinnen skriver i sin anmeldelse (http://bokelskerinne.blogspot.com/2010/12/bokanmeldelse-i-krig-og-kjrleik.html) hvordan avskyen kommer frem for hovedpersonene og det er jeg enig i.
Kanskje var jeg også litt preget av at jeg leste denne boken rett etter Tyskerjentene - selv om det er fakta så har jo Kolden med blant annet Rinnan, så historien kunne ha skjedd (hva vet vel vi om det faktisk også har skjedd lignende). Det likte jeg forøvrig veldig godt, å ta med reelle personer i romanen.
Det er en god bok og det anbefales å lese den. Jeg ville heller ikke ha noen problemer med å ta fatt på en ny bok av Kolden:-)
PS Ladybug - takk for tipset. Jeg har vurdert om jeg skal lese Song for Eirabu, men har ikke kommet så langt enna.
SvarSlett