When Did I Stop Being 20 and Other Injustices

Etter å ha bli fullstendig sjarmert av Judit Viorst sin diktsamling It's Hard to Be Hip Over Thirty, bestilte jeg samlingen When Did I Stop Being 20 and Other Injustices med en gang. Og kanskje gikk det litt for fort, jeg fikk i ivren ikke med meg at den lille diktsamlingen blant annet bestod av It's Hard..., men også to for meg nye samlinger Village Life og Mid-Life.

Village Life handler om å være i 20-årene og singel i New York. I Mid-Life er singellivet over, leiligheten med mangler som bare kan forsvares med fantastisk lokalisering er byttet ut med hus og barn. Og ettertanke om hvor livet ble av. 

Det er vanskelig å skrive om disse diktene, så denne gangen velger jeg egentlig bare å presentere diktet Facing the Facts...

I'm facing the fact
I'll never write Dante's Inferno
Or paint a Picasso
Or transplent a kidney or build
An empire, nor will I ever
Run Israel or Harvard,
Appear on the cover of Time,
Star on Broadway, be killed
By a firing squad for some noble ideal,
Find the answer
To racial injustice or whetever God's dead
Or the source
Of human unhappiness,
Alter the theories of Drs.
S.Freud, C.G. Jung or A.Eisenstein,
Or maybe the course
Of history.
In addition to wich
I am facing the fact that
I'll never compose Bach cantatas,
Design Saint Laurents,
Advise presidents, head U.S. Steel,
Resolve the Mideast,
Be the hostess of some major talk show,
Or cure the cold.
And althoug future years may reveal
Some hidden potential,
Some truly magnificent act that
I've yet to perform
Or some glorious song to be sung.
For which I'll win prizes and praise,
I must still face the fact that
They'll never be able to say
"And she did it so young".

Facing the Facts from Mid-Life (1987) av Judith Viorst

----

Og boka? Kjøpt selv.

----