søndag 3. april 2011

Labbens lesesirkel: Buddenbrooks

Labben arrangerer lesesirkel - vi leser. Første bok ute er Buddenbrooks av Thomas Mann. En klassiker som allerede stod i bokhylla mi. Og det er noe med klassikere, de er ofte vanskelig å starte med, tjukke og med et tungt språk. Men så, når man endelig har kommet i gang, så forstår man, hvorfor de kalles klassikere og hvorfor de tåler tidens tann så godt.

Bildet er hentet fra Verlagsgruppe von Holzbrinck
Buddenbrooks kom ut i 1901. Boken er en skildring av fire generasjoner Buddenbrooks, en kjøpmannsfamilie i Lübeck på 1800-tallet. Forfatteren selv vokste opp under lignende kår og mye av det han beskriver i romanen har han hentet fra sitt eget miljø, og ikke minst sitt dårlige forhold til faren  som vises i forholdet mellom kjøpmannen Thomas og hans sønn Hanno, sistnevnte er mest opptatt av å komponere musikk.

Romanen er egentlig satt sammen av en rekke hendelser. Det starter med en stor fest, Buddenbrooks inviterer til fest i sitt flotte hus. Familie, venner og kanskje fiender, samles for å hylle familien. Slik fortsetter romanen med å skildre de viktigste hendelsene i livet til de fire generasjonene. Et eksempel på hvordan Mann velger ut disse hendelsene er hvordan da konsulen dør, unnlater å beskrive noe om en gravferd og bruker i stedet en god del tid på å beskrive arveoppgjøret. 

Familien Buddenbrooks lever ikke over evne. Festen som innleder boken er langt fra overdådig, og slik er det ellers også, nøysomme i god protestantisk ånd (ironisk nok velger familien de katolske søstrene til å pleie et et sykt familiemedlem, fordi protestantiske søstrene er så upålitelig og gifter seg hele tiden!). Selv om religion nok ikke er det viktigste temaet i boken, så er det flere religiøse personer som blir karaktisert og viser noe av mangfoldet i det som etter hvert blir  et samlet Tyskland.

Johann Buddenbrook følte seg smertelig berørt av den lite ærerike utviklingen i sin hustrus familie. Med desto mer engstelig forventning betraktet han sine egne barn. 

Undertittelen på boken er En families forfall. Det er lett tolke det dithen at det er snakk om et økonomisk forfall. Og det er det jo, delvis. Det interessante er at for Thomas starter de økonomiske problemene i hans hodet, mentalt, før de befester seg i virkeligheten. Han er sikker på at det kommer til å gå nedover, og det gjør det også. Familiebedrifter er avhengige av arvinger, og på 1800-tallet (og dessverre nesten helt frem til i dag) er det utelukkende snakk om mannlige arvinger. Buddenbrooks avslutter med at Hanno dør av tyfus, 16 år gammel. Men da er allerede familiebedriften oppløst. Forfall betyr også at tiden har løpt ut, og med Hannos dødsfall er tiden over for familien Buddenbrooks.


Lesingen av Buddenbrooks fikk meg til å ta frem en bok jeg leste for et par år siden; Dynasties - Fortune and Misfortune i the World's Great Family Business av David Landes. Boken er en dokumentar om kjente familiedynastier inndelt i banksektoren (som Baring, Rotschild, Morgan),  bilindustrien og naturressurser (som Rockefeller, Schlumberg og Guggenheim). Det er langt fra Rockefeller-familiens dynasti til en kjøpmannsfamilie i en tysk by, men noe av de samme strukturene, dynamikken som disse store familiene opplevde er det samme. (Riktig) tid, sted, teft og flaks, blant annet, og ikke minst, en arving som både kan og vil føre familiens bedrifter videre.

Jeg fikk virkelig sansen for romanen Buddenbrooks. Det tok litt tid, cirka en tredje del uti løsnet det og etter hvert kunne jeg knapt legge den fra meg. Og det selv om jeg visste hva som skjedde til slutt, det røpes strengt tatt på vaskeseddelen.

Mann sine beskrivelser av kjøpmannskulturen, variasjonen i måten han fortalte på. Av og til får vi høre hva personene tenker og føler, av og til tenker jeg at forfatteren inntar et undrende perspektiv utenfra. Beskrivelsene av familierelasjonene er tidløse, det politiske og religiøse bakteppet gjør historien mer interessant. Den evige konflikten mellom økonomi og kunst, mellom forpliktelser og kreativitet, den er like aktuell i dag.

Det var mange slette ting på jorden, tenkte konsulinne Buddenbrook, født Kröger. Selv brødre kan mislike og hate hverandre, hvor avskyelig det enn høres. Men man snakker ikke om det. Man bare dekker over det. Man behøver ikke å vite noe om det.

Jeg anbefaler Buddenbrooks helhjertet.
----
Og boka? Kjøpt selv.
----

6 kommentarer:

  1. God omtale! Jeg liker også boken veldig godt, selv om jeg ikke er halvveis ennå. Og så håper jeg du har rett i at den blir lettere etter den første tredjedelen, for foreløpig går det greit å legge boken fra seg.

    Spesielt godt liker jeg humoren til Thomas Mann, han er så vanvittig god på å drite ut folk på en subtil måte. Og så er det intelligent samtidig. My cup of tea. Jeg har faktisk den tyske utgaven du har bilde av, men må tilstå at jeg stort sett har holdt meg til den norske. Bombe. Skal se om jeg får skrevet noen ord om boken i ettermiddag:-)

    SvarSlett
  2. Utrolig god anmeldelse :) Synes du har fått med deg mye. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle begynne, når jeg skulle skrive ned inntrykkene etter boken.

    Jeg hadde også vanskeligheter med å legge den fra meg, men ble revet med mye tidligere. Tror det har å gjøre med at jeg elsker tidsriktige detaljer, som Mann har i fullt monn.

    SvarSlett
  3. Det er kjekt å lese at andre har hatt en mer positiv opplevelse med Buddenbrooks enn det jeg hadde. Neste lesesirkel håper jeg at jeg også kan skrive en positiv omtale og anbefale boken, men slik ble det ikke denne gangen.

    SvarSlett
  4. @Line: Jepp, han er god på å drite ut folk. Handelstanden får jo som det fyker, men også noen av karakterene. Christian og Antoine for eksempel, han er ikke snill med noen av dem. Håper du uansett får en fin leseopplevelse!

    Når det gjelder omslag så synes jeg norske forlag har noe å hente fra utlandet. Norske bøker er ofte kjedelige... og ofte tør ikke forlagene satse på en stil en serie over en lengre periode. Irriterende! Og kjedelig.

    @Bokelskerinnen: Jeg synes også det historiskeperspektivet var utrolig bra. Politikk og religion, jeg bar elikte rammen for romanen veldig godt. Det er faktisk utrolig at han var så ung når han skrev denne romanen, helt utrolig.

    @Labben: Vi får håpe du får en positiv opplevelse neste gang. Heldigvis at vi er litt forskjellige da, hvis ikke ville det ha blitt litt kjedelig;-)

    SvarSlett
  5. Enig i det med omslag og norske forlag. Jeg har faktisk tatt meg i å kjøpe den engelske utgaven av en bok istedenfor den norske KUN fordi den engelske var så utrolig mye mer forseggjort enn den norske. Overflatisk, hmm, joda, men likevel. Det var forresten grunnen til at jeg kjøpte Buddenbrooks på tysk. Jeg hadde den på norsk allerede, men den tyske var så fager... Og så billig...

    SvarSlett
  6. Egentlig, i utlandet, er bøker så billig at man nesten kan kjøpe de bare for omslaget... ;-)

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.