Kompakt sovjethistorie i romanform: Sasjenka av Simon Montefiore

Sasjenka vokser opp i St. Petersburg i en urolig tid. Med en jødisk far som er enhver lege og kvakksalvers drøm og en utsvevende mor, som foretrekker Rasputin sitt selskap foran familien, jobber hun for revolusjonen. Gjennom sin onkel jobber hun seg oppover og innover i den indre kjernen av bolsjeviker. 

23 år senere er Sasjenka godt gift med en betrodd partimedlem og har to barn. Hun er redaktør for et kvinneblad - et blad i god sovjetisk ånd. Under et 1. mai selskap møter hun en forfatter, som hun (først) motstridende innleder et forhold til.

Handlingen i romanen Sasjenka foregår i 1916, 1939 og 1994. Å legge handlingen til disse tidspunktene  gjør at romanen viser Sovjet sin historie. Både før og etter, og ikke minst under.

Forfatteren Simon Montefiore kjenner vi fra biografiene om Stalin, samt biografien om Potemkin og Katarina den store. Såvidt jeg har skjønt er dette hans første skjønnlitterære bok. 

Historien om Sasjenka er en god historie. Montefiore klarer å få frem historien uten at man føler at handlingen blir for vidstrakt. Det er heller ikke tvil om at han kan sovjetisk historie, det drypper av godbiter gjennom hele boken. Og selv om Montefiore er engelsk, så har han klart å fange inn mye av den russiske folkesjelen. Språket er enkelt, kanskje til tider litt for enkelt, jeg vil ikke ligge skjul på at det er det historiske rundt denne romanen som driver leseren fremover.

Jeg stusser litt på oversettelsen enkelte steder. Det er enkelte ord som virker litt hastigt oversatt, eksempelvis snakker en journalist om at hun må supervisere en forfatter når han skal skrive en artikkel. Jeg antar at hun mener veilede, det samme gjelder ordet sentenser (svenskt?) og uttrykket å bolle seg (danskt?). Det er småtterier, men det gjør at boken får et litt hastig preg og det er alltid synd.

God bok!