Alle romaner har En Hendelse. En Hendelse som er romanen. Når man tenker på en roman tenker man ofte på denne ene hendelse. Hendelsen er ofte romanen.
Som ung så jeg filmen Elskeren. Flere ganger. Jeg tror ikke det var den unge pikens poetiske, men tidvis stressende tale som fenget meg. En eksotisk verden, en verden så ulik min. I dag, nesten 20 år senere, leser jeg boka. Hva er annerledes? Historien er den samme, Hendelsen er den samme i boka som i filmen. Men først og fremst har jeg blitt mor.
Indokina 20-tallet. En fransk lærerinne sliter hardt for å fø på sin datter og sine sønner. Datteren blir sendt på pensjonatskole og på veien, ombord i en ferje, møter hun en rik kineser. De innleder et forhold, hun er knapt 15 år. Det kan aldri bli disse to, forholdet er dømt fra starten, men det er avhengighetsskapende for de begge. De har hver sin nytte av relasjonen, hun av hans penger, og han, vel, hun er ung pike.
Vesla med filthatten er innhyllet i et det gul-grå lyset på elven, alene på fergedekket, lenet mot rekken. Herrehatten gir hele scenen et rosa skjær. Det er den eneste fargen. I den disige solen på elven, den brennende hete solen, viskes breddene ut, det er som om floden går i ett med horisonten. Det flyter umerkelig, uten en lyd, som blodet i kroppen. Ingen vind annet enn i vannet. Fergemoteren, scenens eneste lyd, en gammel hakkende motor med drivstenger som glipper.
Bildet som ikke blir tatt. Innledningen til hendelsen fortelleren kretser rundt. Møtet.
Franske Marguerite Duras fikk sitt gjennombrudd med Elskeren, L'Amant på fransk. Bokens knappe 130 sider skapte diskusjon. Det hadde vært enklere om ikke Elskeren var så godt skrevet. For den er så utrolig poetisk. Jeg-fortelleren, den unge piken som eldre, går glimtvis tilbake og fortelleren hos historien. Ikke bare om den unge kineseren, men også om en familie, en mor som lukker øynene og godtar det som skjer rundt henne.
Det gjentar seg. Mor får beskjed. Hun oppsøker bestyrerinnen på pensjonatskolen og ber henne om at jeg må få komme og gå som jeg vil om kvelden, ikke å kontrollere når jeg kommer, ikke tvinge meg til å gå tur sammen med elevene om søndagene.
For språket er så godt, at man nesten glemmer hva man leser. Man vil glemme det man leser, og bare nyte språket. Språket er ikke enkelt, ikke glatt, men ruere, med motstand.
For. Jeg vil ikke lese, jeg vil ikke lese. Om den unge piken og kineseren. Det blir feil, alle har rett på en barndom. Om moren. Som lukker øynene så til de grader, som ikke vil se sine egne barn. Jeg blir opprørt, nesten kvalm.
Elskeren er en særs god bok, men jeg liker den ikke. Jeg vil ikke like den. Samtidig må den leses.
Av og til er verden unødvendig komplisert.
Romanen er lest i forbindelse med Line sin lesesirkel 1001 bøker. Sjekk denne siden for flere omtaler av Elskeren i bloggosfæren i dag.
----
Og boka? Lånt på boka. Men skal jeg være helt ærlig mener jeg at den romanen hører hjemme i alle bibliotek, så den dagen jeg finner en kopi på loppis så blir den med meg hjem.
----
Jeg leste denne på skolen og må innrømme at følelser og egne reaksjoner forsvant i kald teori og -- det kan jo hende vi får den på eksamen osv.. Filmen derimot var disturbing, men ikke mer enn at jeg så den som vakker og erotisk. Helt til nå var jeg egentlig ganske selvtilfreds fornøyd med at jeg var igjennom begge.
SvarSlettHelt til denne fine omtalen din og dette med mor/barn. For jeg var jo også barnløs at the time. Nå er jeg derimot tenåringsmor og begynner å utvikle Steve Martin tendenser, så gud vet hva jeg hadde synes idag. Tanken på gamle kinesere og unge piker frastøter, men i filmen var han vakker og muskuløs i dype skygger...?
Føler jeg bør lese den igjen, men vil ikke.
Hei,jeg snublet over bloggen din for en tid siden og jeg koser meg med å lese anmeldelsene dine selv om jeg kanskje ikke leser alle bøkene etterpå... Vil bare si at jeg har lagt inn reklame for bloggen din i min nye blogg.. "Bloggfavoritter - en annerledes bloggliste". Er litt lei av at det stort sett er rosabloggere som dominerer enhver bloggliste her i landet og derfor lager jeg i "protest" min egen liste...Der prøver jeg å finne fram til gode blogger som gir leseren det lille ekstra. Du kan jo ta en titt innom http://blog-favourites.blogspot.com. God søndag!
SvarSlettDette var en flott anmeldelse! Nå er det en stund siden jeg leste Elskeren sist, men jeg har lest den flere ganger. Og det er en av mine favoritter. Den er som du sier vond, men allikevel er den så godt skrevet! Og språket... vakkert :-)
SvarSlettDenne boken har ridd meg som en mare den siste måneden, og ville faktisk ha vært en av de sjeldne jeg legger fra meg ulest hadde det ikke vært for at dette tross alt var mitt initiativ. Men nå er det verdt det. At en bok som var omdiskutert i sin samtid kan fortsette å være det nesten tredve år etter, er ingen selvfølge. Derfor er det utrolig interessant at vi ser ut til å like/mislike nesten helt motsatte ting ved boken. Jeg har ingen innvendinger mot kjærlighetsforholdet, men hadde store problemer med språk/struktur. Jeg klarte ikke å engasjere meg følelsesmessig, og syntes den var tung og treig å komme gjennom.
SvarSlettSamtidig er det spennende at boken ikke kan svelges helt uansett hva det er man reagerer på, og hvor ulike reaksjonene kan være. Sånn sett synes jeg at Elskeren var et genialt førstevalg i samlesningen.
@Ingalill: I filmen var han vakker - absolutt. Og selv om han kanskje til en viss grad er en anelse sutrete (?) så kommer han ikke så ille ut i boka heller.
SvarSlettJeg ble faktisk litt overrasket over hvor opphengt jeg ble i denne moren altså, både da jeg leste så ble jeg veldig irritert. Ikke bare over hvordan hun behandlet datteren, men også denne (ubrukelige) eldste sønnen.
Selv om det er en god bok så føler jeg meg ferdig med den nå. Lest - done. Glad for å krysset den av liksom.
@A foreigner...: Takk for skryt. Alltid hyggelig at noen liker bloggen min. Er jo noen timer som går med på skriving i uken...
@Siljeblomst: Kanskje vondvakkert er et nytt ord? Skjønner hva du mener i alle fall...
@Line: Et ypperlig valg til lesesirkel ja. Elsker at bøker skaper debatt. Hvor kjedelig det hadde vært om alle var like enig.
Ja, det er rart hvordan vi har forskjellig syn på det. Samtidig skrev du også (om jeg ikke husker feil) at den er godt skrevet, men at man rett og slett klarer å måten det er skrevet på.
Jeg leste det meste av boken på en kveld, føltes som jeg bare flyt gjennom boken...
Jeg reagerte heller ikke stort på kjærlighetsforholdet her, det var på mange måter det mest realistiske, det eneste vakre med boka.
SvarSlettAt han er litt eldre slo meg ikke som problematisk i det hele tatt, det var mer det ytre presset som ble ubehagelig, måten alle andre så forholdet på. Og familiesituasjonen var problematisk og vanskelig både å forstå og å godta som realistisk.
Dette med å flyte gjennom en tekst har jeg opplevd med ei annen omdiskutert bok, nemlig Mrs. Dalloway, som enkelte av mine medstudenter sleit seg igjennom, mens jeg syns det var helt fantastisk å lese, både språklig og innholdsmessig. Ser parallellene her, det er jo mange tankesprang og litt kaos i narrasjonen i Elskeren også, men den klarte jeg altså ikke å sette pris på.
Det var spennende å lese om din opplevelse av boken, på mange måter så ulik min. Jeg synes det er flott at du klarte å engasjere deg med personene i boken - kanskje jeg leste den for fort og var for negativ?
SvarSlettHa en riktig god søndag!
@Ziarah: Jeg har aldri klart å komme mer enn et par sider uti Mrs. Dalloway. Eller noen annen bok av Wolf hvis jeg skal være helt ærlig.... Det viser hvor forskjellig vi er. I tillegg tror jeg det kan være avhengig av dagsform, humør etc...
SvarSlett@astridterese: Man får liksom aldri vite det, om man leste for fort og var for negativ. Av og til er det bare slik...
Hei igjen, fant en artikkel i en avis om et hus som må være en bokelskers drøm.... Ville bare dele den med andre. Ta en titt på http://www.bt.no/forbruker/husoghjem/Bokhyllehuset-2499990.html
SvarSlettJeg synes også dette med moren er noe av det verste å lese om. Den passive moren, som lar alt skje. Både med datteren, dette forholdet som fra et voksent synspunkt er så inderlig feil - og dette med brødrene.
SvarSlettJeg blir så nysgjerrig på denne moren, hvem er hun egentlig, hva består denne galskapen hennes av, hvordan har hun blitt slik som hun er? Samtidig er jeg veldig godt fornøyd med å være nysgjerrig, det er noe av det beste med boka; det å bare få små glimt, å måtte sy sammen selv, og ikke sitte igjen med undring. Det, og det faktum at et så vakkert språk kan beskrive et så destruktivt kjærlighetsforhold og en så ødelagt familie - gjør at dette er en bok jeg virkelig likte!
@Aforeigner: Takk for lenke:-)
SvarSlett@Haruhi: Jeg kjenner jeg sitter med noe av det samme nysgjerrigheten. Hvorfor har hun blitt slik? Hadde det vært annerledes om mannen hennes ikke døde så tidlig? Spesielt med tanke på hvordan den ene sønnen oppfører seg. Jeg liker at bøker ikke gir oss alt, at vi må putte bitene sammen selv. I dag fortelles det alltid så mye, men i Elskeren så blir en god del overlatt til fantasien.