Love in a Cold Climate av Nancy Mitford

Kjære Nancy Mitford,

Det er ikke hver dag jeg skriver brev til en person som døde i 1973. Etter å ha lest Love in a Cold Climate har jeg bare så inderlig lyst til å fortelle deg hvor mye jeg liker romanene dine. 

Karakterene i romanene dine er vidunderlige. Vidunderlige eksentriske. Det sies at du har basert karakterene på virkelige personer, så jeg lurer på hvordan faren din reagerte (hvis han noen gang fikk vite det) på måten du karaktiserte han i Fannys onkel. På den andre siden, om han leste like mye som onkelen var det vel strengt tatt ingen fare for at han fant det ut var det vel?

I 2011 tror vi at slankekurer og bisarre kurer for å skjønnhetens skyld er noe som vi har startet. Romanene dine viser at forfengelighet ikke er en nyhet. Som jeg lo av Lady Montdore og hennes kurer bestilt av hennes homofile venn. Du trenger ikke så mange setninger, sarkasmen er der. Bang, bang, fulltrefferne sitter. Fannys inngiftet onkel Davy for eksempel, hvorfor si at han er hypokonder når du kan flette følgende setning inn i en tekst... Having himself for many years suffered, or enjoyed, most of the distempers in the medical dictionary he is very well up in nursing-home gossip... 

Fanny, ja. I to bøker romaner som jeg har lest til nå har Fanny vært den røde tråden. Jeg gleder meg til å lese den siste romanen i trilogien - Don't tell Alfred. Endelig skal Fanny få være hovedpersonen - ikke bare fortelle andre sin historie. Jeg liker Fanny - og det tror jeg du gjør også.

"And if I might offer you a little advice, Fanny, it would be to read fewer books, dear, and make your house slightly  more comfortable. That is what a man appreciates, in the long run".

I Don't tell Alfred blir Fanny ambassadefrue og et hektisk liv i Paris under den kalde krigen venter henne. Men, men jeg skal ikke løpe for fort. For det jeg skulle var å fortelle fortelle deg er hvor godt jeg likte Love in a Cold Climate. Sladder og intriger, det er det den egentlig handler om. Kjærlighetshistorier, opp og ned i mente. Fordi den handler om den engelske adelen, til tider pengelens men like fullt hons, blir det noe ekstra spennende over det. Jeg vet ikke hvilke tanker du ville ha gjort deg i dag, om du hadde lest sosietsspaltene i engelske aviser. De domineres av noen med hakket mer penger enn karisma for å si det slik, Wagsene i den nye fotballadelen kan ikke sammenlignes med de erkeengelske adelsfamiliene.

For å finne ut mer om din samtid har jeg nå bestilt en biografi om deg. Den skal leses, det skal også de andre romanene du skrev. Heldigvis er det fortsatt mange igjen. Takk for at du har gitt meg så mange gode lesestunder og ikke minst, takk for forventningene om mange flere.

Vennlig hilsen
Karin