Medeia. Medeia. Medeia.
 |
| Bildet av statuen av Euripides er hentet fra wikidpedia.org |
Du seilte fra ditt fedre hjem
med vanvidd i hjertet
gjennom Svartehavets dobbelt klipper
og er bosatt nå i fremmed land
hvor du har mistet mann og ekteskap
du, arme; som æreløs flyktning
drives du vekk
Medeia og Jason er havnet i Korint, etter at de flyktet fra Kolkhis. I Korint fatter Jason interesse for kongsdatteren Glavke og bestemmer seg for å gifte seg med henne. Media blir naturligvis fra seg på grunn av Jason sitt svik. Både Jason og ikke minst Jasons svigerfar, kong Aietes ønsker at Medeia skal forlate Korint. Medeia er derimot av annen mening, hun forlater Korint, men først dreper hun Glavke og to av sine barn.
Dette er andre gang jeg leser Euripides tragedie, andre gang jeg leser om kanskje verdens mest kontroversielle kvinneskikkelse. Hennes valg er omdiskutert, analysert og sannsynligvis (les: forhåpentligvis) uforståelig for de fleste av oss. Jeg klarer ikke å se dybden som blant annet Kjærstad ser, jeg ser bare en barnemorder. Ikke bare en barnemorder, jeg ser en kvinne i nød, en kvinne som handler i affekt og sjalusi, men likevel.
Det som slår meg, når som sist, er teksten. Aktualitet i teksten, det er som å lese et drama fra nåtiden. Det fasinerer meg at en tekst som er skrevet for over 2000 år siden kan snakke til meg slik som Medeia gjør. Jeg ser det hele for meg, både hvordan tragedien er fremført, men samtidig at det skjer, som i en film. Fortvilelsen, angeren, sjalusien, man føler de mange emosjonene i teksten.
Jeg (kanskje du også?) har bestemt meg for at klassiske tekster er tunge og kjedelige. Og lange... Medeia motbeviser alt dette, teksten er på knappe 100 sider, og kjedelig er det ikke, den er forbausende enkel å lese. Selv om historien er kjent, vil man fortsatte å lese, og selv om det er 2000 år for sent, har jeg nesten lyst til dunke lett i Medeia og be henne skjerpe seg.
Anbefales!
----
Og boka? Kjøpt selv da jeg plutselig oppdaget at jeg hadde startet å abonnere på Verdensbiblioteket. Igjen. Vi får se hvor lenge vi holder på denne gangen.
----
Det som slår meg, når som sist, er teksten. Aktualitet i teksten, det er som å lese et drama fra nåtiden. Det fasinerer meg at en tekst som er skrevet for over 2000 år siden kan snakke til meg slik som Medeia gjør. Jeg ser det hele for meg, både hvordan tragedien er fremført, men samtidig at det skjer, som i en film. Fortvilelsen, angeren, sjalusien, man føler de mange emosjonene i teksten.
Jeg (kanskje du også?) har bestemt meg for at klassiske tekster er tunge og kjedelige. Og lange... Medeia motbeviser alt dette, teksten er på knappe 100 sider, og kjedelig er det ikke, den er forbausende enkel å lese. Selv om historien er kjent, vil man fortsatte å lese, og selv om det er 2000 år for sent, har jeg nesten lyst til dunke lett i Medeia og be henne skjerpe seg.
Anbefales!
----
Og boka? Kjøpt selv da jeg plutselig oppdaget at jeg hadde startet å abonnere på Verdensbiblioteket. Igjen. Vi får se hvor lenge vi holder på denne gangen.
----
Jasså, først Medeia, deretter De besatte. Aner jeg at Verdensbiblioteket nå må prioriteres en stund for å legitimere videre medlemskap...? Sier jeg, en anelse selvgod, siden jeg selv er mellom to medlemskapsperioder i Verdensbiblioteket. Tipper det holder til jul.
SvarSlettMedeia tror jeg at jeg fikk allerede i første medlemskapsrunde, men har ennå ikke lest den pga tidsmangel og generell skepsis. Da passet det jo bra at du skrev om den, for dette hørtes helt annerledes ut enn det jeg hadde forestilt meg. Jeg har planlagt å lese tre skuespill i år, og tror Medeia blir ett av dem. Bra tips! (Og hurra for tips om bok jeg allerede eier!!)
Ha ha, Medeia har jeg lest en gang før og fikk lyst til å lese den opp igjen etter å ha lest om mange klassike tekster i essay-samlingen Kom ikke uten begjær.
SvarSlettMen ja, det er litt økonomen i meg som gjør at jeg leser De besatte. Den kom jo i to utgaver og dermed så ble det en veldig dyr bok tilsammen (Krig og fred for eksempel er samlet, dog med liten skrift som du en gang nevne).
Da ringer nok Bokklubben før jul og vips så er du medlem igjen. Nå neste gangs kal det komme en fransk klassiker som jeg tror jeg vil like... Når det skal sies så synes jeg det er fine utgaver, jeg liker så godt skrifttypen. Veldig fint.