To spenningsromaner av Juan Gómez-Jurado har blitt oversatt til norsk. Guds spion og Kontrakt med Gud er begge to spennende, men forskjellige.
Guds spion
I forfatteren sin debutroman er vi i Roma. Paven er død og i byen er nesten beleiret av mennesker som skal følge paven til graven og følge med i valget av en ny. Kriminologen Paola Dicanti blir tilkalt til et åsted, en kardinal er funnet død, henrettet på en høyst grusom måte. Dicanti må samarbeide med Vatikanets politi og Fader Fowler, en amerikansk prest med spesiell bakgrunn.Kontrakt med gud
Fader Fowler og journalisten Andrea, som vi kort møtte i Guds spion, blir begge to lokket med på en ekspedisjon. En styrtrik, men eksentrisk millionær arrangerer en ekspedisjon til Jordan hvor de skal finne jordens ark. En terrorist er med, men hvem er han?Gómez-Jurado har skjønt at vi lesere er nysgjerrig. Ivrig etter å fortelle om hendelsene eller personene i romanene er basert på virkelige har han krydret romanene med fotnoter. Og jeg elsker fotnoter. Litt slitsomt spør du kanskje? Nå har forlaget valgt å plassere notene bakerst og de ødelegger derfor ikke for lesingen om man ikke er interessert (hvordan man ikke kan være det er jo et annet spørsmål om du spør meg). Så takk kjære Gómez-Jurado for din omstendighet. Lærerikt, og ikke minst overraskende (selv om man kanskje ikke bør være det) om den katolske kirke sin påfunn opp igjennom årene.
Ordet omstendig beskriver også handlingen i den første romanen Guds spion. Et ganske intrikat plot, som er både ekkelt og skummelt. En sånn bok kan bare leses i dagslys og med en sterk mann ved siden av meg i sofaen, som kan beskytte meg mot (innbilte) farer. Paven og Vatikanet er ganske mystisk og mytisk for mange av oss nordmenn, deres hang til hemmeligholdelse gjør at man sitter igjen med en tanke om at dette faktisk kunne ha skjedd uten at vi hadde fått vite om det. Handlingsmessig ligner romanen ganske mye på en krim (forlaget kategoriserer romanen som en thriller), selve identiteten til morderen blir tidlig kjent, men jakten på den fortsetter.
Flere av personene møter vi igjen i Kontrakt med Gud, selv om den benevnes som frittstående roman. Her glir språket bedre, forfatteren har fått skrevet seg varm, men så har også fortellerstilen blitt glattere. I det hele tatt er Kontrakt med Gud en bok som er fort glemt. Spennende, men langt fra neglebitende og ganske forutsigbar. Med en katolsk prest og en lesbisk journalist i hovedrollene lager forfatteren problemer for seg selv når det gjelder å lage den ekstra spenningen som disse bøkene ofte trenger. Jeg føler at denne havner i kategorien med bøker det går 13 av på dusinet. Historiske artifacts som skal finnes og hemmeligholdes for at dens eksistens ikke skal ødelegge menneskenes tro og realitetssyn. Ja ja.
Et par dager etter lesing er det Guds spion som sitter igjen som den største leseopplevelsen av disse to. En ny bok av Juan Gómez-Jurado kommer på norsk i juni og heter Forredærens emblem. Jeg kommer nok helt sikkert til å lesen den med tider og stunder.
----
Og boka? Lånt hos Deichmanske.
----
Ordet omstendig beskriver også handlingen i den første romanen Guds spion. Et ganske intrikat plot, som er både ekkelt og skummelt. En sånn bok kan bare leses i dagslys og med en sterk mann ved siden av meg i sofaen, som kan beskytte meg mot (innbilte) farer. Paven og Vatikanet er ganske mystisk og mytisk for mange av oss nordmenn, deres hang til hemmeligholdelse gjør at man sitter igjen med en tanke om at dette faktisk kunne ha skjedd uten at vi hadde fått vite om det. Handlingsmessig ligner romanen ganske mye på en krim (forlaget kategoriserer romanen som en thriller), selve identiteten til morderen blir tidlig kjent, men jakten på den fortsetter.
Flere av personene møter vi igjen i Kontrakt med Gud, selv om den benevnes som frittstående roman. Her glir språket bedre, forfatteren har fått skrevet seg varm, men så har også fortellerstilen blitt glattere. I det hele tatt er Kontrakt med Gud en bok som er fort glemt. Spennende, men langt fra neglebitende og ganske forutsigbar. Med en katolsk prest og en lesbisk journalist i hovedrollene lager forfatteren problemer for seg selv når det gjelder å lage den ekstra spenningen som disse bøkene ofte trenger. Jeg føler at denne havner i kategorien med bøker det går 13 av på dusinet. Historiske artifacts som skal finnes og hemmeligholdes for at dens eksistens ikke skal ødelegge menneskenes tro og realitetssyn. Ja ja.
Et par dager etter lesing er det Guds spion som sitter igjen som den største leseopplevelsen av disse to. En ny bok av Juan Gómez-Jurado kommer på norsk i juni og heter Forredærens emblem. Jeg kommer nok helt sikkert til å lesen den med tider og stunder.
----
Og boka? Lånt hos Deichmanske.
----
Fotnoter er undervurdert. Ikke bare får man mer ut av leseropplevelsen, men man lærer en hel masse. Og så slipper man å google så mye når man kommer over ting man stusser på.
SvarSlettForutsatt at notene er gode, selvsagt. Jeg tok et kurs i britisk 1700-tallslitteratur i hine hårde dager, og da var fotnotene så vanskelige at vi ønsket oss fotnoter til fotnotene. Akademia er merkelige greier.