Den yngste av Ingvill Solberg

Jeg er storesøster, til tider en ganske så ufordragelig belærende en også.

Ingvill Solberg skildrer i diktsamlingen Den yngste en families relasjoner, sett fra nettopp den yngste. Som ikke alltid har vært den yngste...

Alle trodde at min søster var yngst.
Så kom jeg. Min søster

sto i øyehøyde med meg der jeg lå

i glassenga på barselavdelingen.

Lesere av bloggen min vet at det ikke går mye i lyrikk her i gården. Da jeg leste denne diktsamlingen tenkte jeg på det. Hvorfor leser jeg ikke flere dikt? For meg er de ofte vanskelige, skjulte og jeg er avhengig av at de treffer meg.

Men når de først treffer meg....

Gi hønene og sauene mat og vann, sank inn eggene. Klipp sauene en gang i året, slakt lammene. Plukk bærene og sylt dem.... 

.... sier storesøster når hun drar. Ikke ulikt meg, som storesøster vet jeg alt. Kan alt. Formaner... gir råd om friere, jobb, studier, bøker... Jeg vet hva de burde lese/gjøre/si....

Ingvill tar dette på kornet - relasjonene i familien. Hun er tilbake i en barndom, i en trygg tilværelse, hvor rollene er satt fra fødselen av. Den korte samlingen rommer så mye, så mange forskjellige følelser. Det er dikt som lever i deg lenge etter at boken er satt på plass i diktsamlingen.

Og ja, under lesingen tenkte jeg at denne bør mine lillesøstre lese. Ikke fordi jeg tror de er interessert i lyrikk eller at de noen gang har lest noe i denne sjangeren. Mer fordi jeg synes de bør ha lest den...

Du finner Ingvill Solberg på bloggen Lille søster!