Inger Sellanrå

Månedens Hamsun på lesesirkelen på Deichmanske var Markens grøde. For mange var dette et gjensyn med nybyggeren Isak, mens for meg var det første gang. Jeg grudde meg litt for å starte med Markens grøde, jeg må innrømme det. Jeg har hørt så mye, så variert.

Markens grøde har et rikt persongalleri. Isak, Inger, deres barn, den mystiske Geissler, Oline som jeg aldri klarte å få tak  på, Barbro, Brede...

Men det er Inger som gjør inntryk. Inger Sellanrå.  

Hun kommer til Isak tidlig i romanen. Hun er beskjeden og tusker rundt i lia en dag før hun tør å nærme seg Isak. Hun er ikke pen, skriver Hamsun, men det er ikke sannelig ikke Isak heller... Isak med jærnskjegget og den altfor rotvoksede krop, han var som en gruelig kvernkall... Isak er egentlig litt glad for Inger sitt hareskår... Uten denne vansirede mund var hun vel aldrig kommet til ham, hareskåret var hans held....

Barna kommer. Inger sender Isak bort under fødselene. Hvorfor? Hareskåret. Det tredje barnet, er en pike. I løpet av 10 minutter var barnet født og dræpt. Pikebarnet er født med hareskår, Inger hadde sett en hare under graviditet. Hun begrunner drapet med at hun ikke ville at hun skulle oppleve samme oppvekst som Inger selv.

Etter 8 år i fengsel i Trondheim er Inger tilbake.  Skolert er hun blitt, fått muligheten til å lære et yrke. Fin på det også har hun blitt i byen. Ikke positive ord vet alle som er oppvokst i grisgrendte strøk. Skal vi tie eller skal vi snakke spør hun når hun er tilbake hos Isak?

De tier. Inger forandrer seg. Hareskåret er sydd igjen, talefeilen er borte og skjørtene er blitt kortere. Etter et liv på pinne for andre og mobbing, er hun blitt et midtpunkt. Isaks stigende anseelse gjør Ingers også større. 

Fra løssluppen til pietistisk, hennes humør forandrer seg. Hun er en god mor, samtidig som hun sender bort hjelpen når hun aner at sønnen kan bli forelsket. 

Hun er ikke alltid tro, men de finner alltid tilbake... Det rettet sig med Inger også, hun kommer over det, men hun vedblir med sine andaktsstunder og finder tryg barmhjærtighet i dem. Inger er flittig og tålmodig og god hver dag, hun kjender Isak fra alle mandfolk og ønsker sig intet andet end han. Tygg forøvrig på ordet "rettet" i den setningen.

Vil man, ønsker man å forstå Inger? Med hjelp av blant annet Barbro gjør Hamsun Inger mer menneskelig. Dypere, samtidig vanskeligere å få tak på. 

Lat gå, Inger har seilet på den store sjø og været i byen, nu er hun hjemme igjen (...).