Jeg får så lyst til å henge et skilt foran Smaragda. Et skilt der det med store bokstaver står "Fremover - se fremover".
Blues från ett krossat världshus er den tredje boka vi leser i forbindelse med samlesningsprosjektet som du kan lese mer om hos Knirk. Sonja Nordenswan årets nominert til Nordisk Rådslitteraturpris fra Åland. Åland er en selvstyrt øygruppe, som tilhører Finland men hvor de snakker svensk.
Smaragda vokser opp på Åland sammen med sin mormor. Hennes mor døde da Smaragda var lita og faren har hun aldri møtt. Både moren og mormoren har uvanlige livhistorier, og som ung kjenner ikke Smaragda til alle historiene. Som tenåring vil hun gjerne vite. Vite hvem hennes morfar er, hennes far og hva som egentlig skjedde med moren.Og mormoren forteller og en reiser starter. En reise som tar Smaragda om til London, Dublin og London. Hun forteller om seg selv og da hun som ung og naïve havner i London og får barn med en kjent rockestjerne. Siden kommer morens sine dagbøker frem i lyset, og Smaragda får endelig vite hvem hennes far er.
Det er en ganske fiffig historie Nordenswan har skrevet. Romanen kan kanskje vagt karaktiseres som en oppvekstroman. En ung jentes reise i fortiden. I spedd virkelige hendelser og musikk, sistnevnte er kanskje er mest moro for de som har peiling på musikk (jeg skjønte ikke at The Yardbirds faktisk hadde eksistert før Solgunn postet en youtube- video om bandet!).
I fraværet av informasjon om sitt opphav har Smaragda ideer om hvem hennes far og morfar er. Som så ofte lever ikke sannheten Smaragda får vite opp til forventningene, livet blir tyngre når hun nå også må bære sine forfedres bagasje.
Nordenswan bruker enkle fortellergrep. Av og til er enkelt godt, men her blir det rett og slett... bare enkelt. Å bruke utdrag fra dagbøker i teksten kan være en fin måte å variere på (og hindre at det blir mer oppramsing i en tekst som allerede er full av det og en muntlig fortellertone), men jeg er til syvende og sist usikker på om Nordenswan klarer å lage en autentisk stemme av moren gjennom hennes dagbøker.
Tja. Ja. Nei. Jeg er ambivalent. Jeg humret til tider og angrer ikke på at jeg brukte tid på å lese den. Men det er heller ikke en leseopplevelse som kommer til å sitte igjen når uka er slutt.
Og om den vinner Nordisk Råds litteraturpris? Jeg må si jeg er litt forundret over nominasjonen, prisen er jo noe av det gjeveste man kan få på litteratursiden for oss nordboere - og denne romanen er ikke helt der.
----
Og boka? Julegave!
----
Nordenswan bruker enkle fortellergrep. Av og til er enkelt godt, men her blir det rett og slett... bare enkelt. Å bruke utdrag fra dagbøker i teksten kan være en fin måte å variere på (og hindre at det blir mer oppramsing i en tekst som allerede er full av det og en muntlig fortellertone), men jeg er til syvende og sist usikker på om Nordenswan klarer å lage en autentisk stemme av moren gjennom hennes dagbøker.
Tja. Ja. Nei. Jeg er ambivalent. Jeg humret til tider og angrer ikke på at jeg brukte tid på å lese den. Men det er heller ikke en leseopplevelse som kommer til å sitte igjen når uka er slutt.
Og om den vinner Nordisk Råds litteraturpris? Jeg må si jeg er litt forundret over nominasjonen, prisen er jo noe av det gjeveste man kan få på litteratursiden for oss nordboere - og denne romanen er ikke helt der.
----
Og boka? Julegave!
----
Virker som vi har ganske lik oppfatning av boka. Jeg liker også ideen bak som sådan, men er enig i at gjennomføringen ble i overkant enkel.
SvarSlettJeg synes det er utrolig hvor lik oppfatning vi har av bøkene vi leser. Det er litt interessant egentlig. Jeg hadde forventet mere spenn i våre opplevelser. Nå har jeg ikke lest alle omtalene av denne enda, men...
SvarSlettDet du skriver her: "Nordenswan bruker enkle fortellergrep. Av og til er enkelt godt, men her blir det rett og slett... bare enkelt." oppsummerer min opplevelse.
Jeg ser at både du og ...husker ikke...en til..kommenterer at dagbokstemmen ikke skiller seg fra Smaragdas stemme. Jeg tenkte ikke på det mens jeg leste, men jeg er helt enig.
Nå håper jeg snart vi får noe SAFTIG og BRA i samlesningen!
Spørsmålet er:
SvarSlettEr det så belastende viten å finne ut at morfaren din er er rockegitarist at man prompte utvikler en alternativ personlighet og havner på asyl?
Er også overrasket over hvor likheten i omtalene, slutten, språket, enkelheten osv.
(barn av vår tid?)
Veldig fin anmeldelse, Karin. Nå har jeg lest flere av anmeldelsene av boken og det ser ikke ut som noen virkelig har falt for den så langt. Skal jeg først driste meg til å lese en bok på svensk så blir det nok ikke denne.
SvarSlettfjord: Ja, det virker som vi har lik oppfatning. Det blir rett og slett litt for enkelt.
SvarSlettKnirk: Ja, snodig det der. Jeg ble litt overrasket faktisk over at alle er så like i oppfatningen. Jeg følte meg nesten slem da jeg skrev om dette.
Ser forøvrig at det er første gang Åland får lov å nominere en forfatter, hvis hun vinner er det nesten slik at jeg mistenker at det er noe politikk ligger bak.
Ja til saftig og bra forøvrig!
Ingalill: Well asked! Noe av det jeg aldri fikk grep på i romanen var Smaragda sine psykiske problemer. Jeg skjønner ikke helt hvor forfatteren vil og hvor det kommer fra.
Likheten i omtalene ja - kanskje vi ikke er så unike som vi trodde?? Ha ha, der forsvant en livsløgn ut av vinduet...
Takk Ladybug, jeg anbefaler deg så starte med noe annet, ja:-)
Fin omtale :)
SvarSlettHelt enig i at det ikke virker helt troverdig med den psykosen - det holder ikke med en rockebestefar med obskure tilbøyeligheter...
"Likheten i omtalene ja - kanskje vi ikke er så unike som vi trodde?? Ha ha, der forsvant en livsløgn ut av vinduet..."
SvarSlettNeinei, vi er bare så ekstremt kloke. Det er vi som burde nominere til Nordisk Råd. Det beviser vi nå.
"Er det så belastende viten å finne ut at morfaren din er er rockegitarist at man prompte utvikler en alternativ personlighet og havner på asyl?" - ha ha! Den var god.