Mettemor fikk meg til å lese opp igjen en favoritt fra bokhylla. Den trettende fortellingen av Diane Setterfield er en skikkelig kosebok. Atmosfæren, den boklige atmosfæren. Mysterier, drama. Alt dette lavmælt skrevet.
Margaret Lea jobber i et antikvariat sammen med faren sin. Margaret er oppvokst blant bøker, har lest de "alle", systematisk og usystematisk. Nå, som voksen driver hun antikvariatet sammen med sin far. Pussig forøvrig, hvordan man antar ting når hukommelsen svikter. Jeg husket nesten ingen mor fra første lesing og antok at hun var død. Hun lever, og bærer på en fryktelig ulykke. Margaret er tvilling, men hennes søster døde ved fødselen.
En dag får Margaret et brev fra Englands mest berømte forfatter, Vida Winter. Winter vil at Margaret skal skrive hennes biografi. Winter har, til tross for å være så kjent, en ukjent fortid. Margaret forlater det trygge og kjente sfæren i antikvariatet og drar til Winters hjem.
Atmosfæren i boka, roen i historien, tross de mysteriene som etter hvert kommer, gjør at man blir sugd inn i fortellingen. Den er langt fra glitrende fortalt og historien og delvis også personene mangler til tider troverdighet, men hindrer meg ikke å ha en fin fin leseopplevelse hver gang jeg leser boka.
God bok!
----
Og boka? Kjøpt selv.
----
Å, nå fikk jeg også lyst til å lese denne om igjen :-)
SvarSlettJeg har hatt den stående ulest i bokhylla lenge... Nå vil jeg lese den:)
SvarSlettDet er en stund siden jeg leste denne og den har ikke festet seg særlig i hukommelsen. Det jeg husker er at jeg ikke ble altfor begeistret - noe som var overraskende, for jeg trodde dette kom til å være en bok som fenget. Jeg skrev følgende på bokelskere:
SvarSlett"Jeg syns det var vanskelig å leve seg skikkelig inn i boken, og jeg fikk ikke helt tak på karakterene. De virket mer som dukker med noen spesielle egenskaper, enn levende mennesker."
I utgangspunktet liker jeg denne typen bøker, så jeg håper jeg finner andre som fenger mer. Jeg hører The Forgotten Garden av Kate Morton på lydbok, og den virker spennende så langt. Ellers er det heldigvis alltids tips å få av bokbloggerne =)
Denne har jeg ikke lest, men skriver den straks opp på "vil-lese"-lista. Og på julegave-ønskelista mi...
SvarSlettJeg liker denne boka. Litt samme stemning som Kate Morton, synes jeg. Og det kan hende jeg skal stjele ideen din om å kommentere nederst; og boka...kjøpt selv. og boka....leseeksemplar. osv. God ide, særlig i kjølvannet av debatten rundt bokblogging.
SvarSlett@Jorid: Det er tydelig at denne boken har fenget mange. Såvidt jeg husker fikk den ganske dårlige kritikker da den kom ut på norsk tror jeg...
SvarSlett@Cecilie: Håper du liker den!
@Labben: Jeg skjønner egentlig beskrivelsen din, for som jeg nevner er ikke karakterene spesielt troverdig. Men det er et eller annet med troverdigheten som gjør at jeg rett og slett bare liker boka.
Jeg må innrømme at da jeg var ferdig med boka første gang så leste jeg deler av den på nytt igjen - med en gang!
@Anita: Får håpe julenissen leser bokblogger da;-)
Apropos julenisser - jeg aner kansje at jeg får Kate Morton sin nyeste til jul. Håpe, håpe. Hun skriver vel strengt tatt litt bedre enn Setterfield, spesielt når det kommer til karakterene. The Forgotten Garden var fin, veldig fin. Jeg skrev om den her:
http://karinleser.blogspot.com/2009/09/den-glemte-hage-av-kate-morton.html
@Knirk: Gode ideer er til for å stjeles (jeg fant ideen på andre blogger!).
Jeg er en av (de få) som ikke likte denne i det hele tatt. Kanskje jeg har utviklet for mye reality needs... Får ta en sjekk.
SvarSlettDa jeg kjøpte denne boken så var jeg helt sikker på at det var en bok for meg. Men denne boken likte jeg ikke, jeg er enig med Janke, som en av de få :-)
SvarSlettMen det er artig å lese om alle som er begeistret for boken, det må jeg si :-)
Janke og Groskro: Det er det som er så fint med bøker, ikke alle er enige:-)
SvarSlett