Da er bok nummer to i The Bartimaeus Trilogy lest. Har du ikke lest eneren, men planlegger å gjøre det så bør du kanskje vurdere å stoppe lesingen her!
Vi er tilbake i dagens London i The Golem's Eye. Et London som er styrt av magikere, statsministeren er magiker og det samme er de som har noe de skulle ha sagt. Magikerne lever i sin egen verden, de forholder seg ikke til vanlige personer. Et system, som i følge de som styrer, fungerer til beste for begge parter.
Nathaniel er en den unge magikeren som vi ble kjent med i The Amulet of Samarkand. Han er nå en up and coming magiker som nå jobber for regjeringen som Assistent to the Head of Internal Affair. Kollegaene hans kjenner han ikke som Nathanial, men som John Mandrake. Å røpe dåpsnavnet sitt i de magiske sirkler er farlig.
Dessverre for Nathaniel, beklager John Mandrake, kjenner demonen Bartimaeus til dette navnet. De møttes i bok nummer en, da Nathaniel påkalte Bartimaeus for hjelp. Nå er John nødt til å få hjelp av Bartimaeus igjen. London er er under angrep - og det av sine egne. Det finnes en motstandsbevegelse som er ute etter magikerne (kjenner de ikke sitt eget beste???) og John skal finne synderne.
En av disse, selv om hun nok ikke ser på seg selv som en synder, er den unge jenta Kitty. Såvidt introdusert for oss i den første boken, er hun tilbake for å gjøre livet surt for magikerne - og for å få litt rettferdighet.
Dette, ispunnet tsjekkiske spioner, intriger i magikerregjeringen og hovedpersoner som har levd lange liv og som har behov for å fortelle om dette (les: demonen Bartimaeus og hans fotnoter) gjør bok nummer to i trilogien til godt lesestoff. Dette er en trilogi som vokser. Historien er kompleks, sett fra tre personer sine sider. Forfatteren går ikke i fella med å gjøre alle tre sympatiske. To av hovedpersonene er unge og vet bedre selv. Med andre ord, dette er bra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.