Påskekrim: Brevet som drepte

Lykke er å starte lørdagsformiddag i påskeferien med en klassisk krim. Brevet som drepte av Agatha Christie fikk æren med å innvie årets påskeferie.

Brevet som drepte har hverken fornøyelige Miss Marple eller sirlige Poirot i hovedrollen. Sjangermessig ligger den kanskje tett opp til en spenningsroman, selv om Christie er krimmens dronning.

Romanen er tettpakket av handlinger og mysterier. Hovedpersonen er Anthony Cade. Han møter en gammel kompis da han er drittlei av sin nåværende jobb, og ender opp med å bringe en pakke til England for en god venn. Pakken inneholder fiffig nok et manuskript som skal leveres til et forlag, men disse beretningene er det mange som er interessert i å få tak i. Cade ender opp tilslutt i en røre av mordforviklinger sammen med adelige og statelige personer.

I romanen, som forøvrig har originaltittelen The Secret of Chimneys, møter vi også for første gang inspektør Battle som dukker opp også i to andre romaner av Christie.

Brevet som drepte er krim som fokuserer mer på å løse mordgåten enn på mordet selv. I tillegg synes jeg denne er en av de mest vittigste romanene av Christie jeg har lest, det er med en relativt skarp tunge hun beskriver flere av de adelige karakterene i boken.

En god lesestart på påsken!