Der lyset slipper inn

Da Der lyset slipper inn lå halvlest nede i veska mi, dukket det opp gode omtaler av boka både hos Knirk og SkyWize/Books for Keeps. Hm, tenkte jeg, hva er det med meg som ikke helt får til denne boka?

Handlingen i den historiske romanen Der lyset slipper inn tar utgangspunkt i en veldig spennende periode i europeisk historie. Begynnelsen av 1500-tallet og alle skiftene som skjer både politisk og religiøst i Europa. Byen som historien hovedsaklig er lagt til er ikke mindre spennende, nemlig Venezia.

Vi møter den kortvokste Tadzio (uten etternavn og med en kort "historikk") som etter et forlis blir tjeneren hos adelsmannen og rikmannen Don Gabriel. I begynnelsen av boka blir Don Gabriel dømt for sodomi og vi merker at Tadzio bærer på noe som han gjerne fortelle siden han selv snart skal dø.

Historien som Tadzio forteller er gripende. En kjærlighetshistorie, et trekantdrama og ikke minst, forbudt kjærlighet. Det er en vond historie, samtidig er det like mye en historie hvor ansvarlig vi mennesker er for handlingene våre.
 
Det mangler ikke på referanser, forfatteren Gabriel Micheal Vosgraff Moro har selv sagt at romanen (kan) at romanen tolkes forskjellig ut fra hvem som leseren den.

For meg ble det litt sånn midt i mellom opplevelse. Jeg fikk med meg noen referanser, ble nysgjerrig på noen, men ble aldri helt fanget av historien. Gripende, men ikke fengende. Godt skrevet, men jeg klarte ikke å bli begeistret.

Gabriel Micheal Vosgraff Moro debuterte i 2005 med romanen Autobahn, en roman jeg har hørt mye positivt om. Jeg er litt nysgjerrig på den for han kan skrive. Godt altså.

PS: Og hvor boka kom fra? Jo, den var et lese-eksemplar fra Aschehoug.