The Weed that Strings the Hangman's Bag: God krim

The Weed that Strings the Hangman's Bag er en frittstående fortsettelse av The Sweetness at the Bottom of the Pie hvor vi møtte Flavia de Luce.

Alan Bradley er ute med bok nummer to i serien om den 11-årige Flavia, kjemiker og etterforsker. Hun bor sammen med sin familie på en forfallen herregård, en familie som nok kan beskrives som med et ord - dysfunksjonell. Det er flere ganger gjennom boken at jeg tenker at nok er nok, ingen kan være så slemme, men forfatteren ser ikke ut til å forutsett mine bønner...

Father paid us no attention. He had already retreated into his own world: a world of coloured inks and perforations per inch; a world of albums and gum arabic; a world where our Gracious Majesty, King Georg the Sixth, was firmly ensconced on both the throne and the postage stamps of Great Britain; a world in which sadness - and reality - had no place.

Et kjent dukketeater dukker opp i den lille landsbyen hvor Flavia bor. Det blir invitert til forestilling, en forestilling som viser så være mer grotesk enn bestilt. Et mord skjer foran øynene på publikum.

The Weed that Strings the Hangman's Bag er en god, tradisjonell krim, men med en utradisjonell heltinne. Flavia de Luce er bare 11 år gammel, men med et resonnement og en stå-på-vilje som de fleste voksne kan bare drømme om. I denne romanen, i motsetningen til den første, så får forfatteren det til å virke litt mer realistisk at Flavia faktisk er bare 11 år...

"What did Flaubert mean", I asked at last, "when he said that Madame Bovary gave herself up to Rodolphe?
"He meant," Dogger said, "that they became the greatest of friends. The very greatest of friends."

Godt skrevet, drivende handling - godt lesestoff med andre ord!