fredag 28. oktober 2011

Det beste i livet. For oss som ikke får nok av Mad Men

New York, 50-tallet.

Rona Jaffe kom i 1958 ut med romanen Det beste i livet, eller The Best of Everything som den heter på originalspråket. Romanen handler om unge jenter som alle har funnet veien til New York. På trange hybler, med oppsparte midler og klær på avbetaling, jobber de som sekretærer i et forlag.

Caroline er bokens hovedperson. Etter at forloveden forlater henne, starter hun sitt liv som yrkesaktiv kvinne. Frem til hun finner en ektemann er utgangspunktet, men jobben i forlaget fenger Caroline. Etter hvert blir det ikke bare en oppholdssted for å få dagene til å gå, Caroline vil gjerne gjøre mer. På kontoret blir Caroline kjent med April, som lett lar seg forlede inn i et miljø hun ikke kjenner, kollegaen Gregg klarer ikke selv å se hvor grensene går og alenemoren Barbara vil bare møte en mann som er interessert i å bli kjent med henne. 

Det beste i livet er drama, fra begynnelse til slutt. En lettskrevet bok om unge jenter  som ikke bare selv ikke vet hva de skal gjøre,  men som heller ikke samfunnet vet hva de skal gjøre med. Det er ikke en bok man husker, men det er en bok som man kan tre inn i når man leser. Fordi  det er nettopp det jeg gjør, jeg trer inn i et annet univers. I et univers hvor kvinner går rundt i kjoler som moderne og ikke retro, og hvor de alle venter på å finne mannen de kan gifte seg med, slik at livets store mål blir nådd.

Oslo, 2011.

Jeg sitter foran TVen. Jeg suger til meg kjoler, parfymer, røyking og endeløse drinker. Drama og uendelige små bihistorier flimrer på skjermen. Jeg er hekta på Mad Men

Dagbladet viser bildet av Betty Draper og skriver at perfekte husmødre er moderne igjen. 

Jeg sluker ikke livsstilen. Selv om jeg er  allergisk mot parfyme og røyk, og får migrene bare jeg ser  en kork, er det ikke derfor jeg er glad jeg ikke levde for 50 år siden. Jeg er glad jeg lever i en tid for jeg har valgmuligheter. Og selv om Mostue, Lysbakken og en rekke av fremtredne høyrekvinner har sterke meninger om hva man bør gjøre, kan jeg fortsatt bestemme.

Caroline, Gregg, Barbara og April. De var sekretærer i en tid der kvinner ofte ble sett på som objekter, de skulle være pene i tøy og i trekk, og de skulle være fornøyd med større ansvarsområde og ikke høyere lønn.

Jeg elsker Mad Men fordi det universet som ruller over TV-skjermen er så vanvittig annerledes. Vi ler av Betty Draper sine oppdragelsesmetoder, av eldre menn som gifter seg med yngre kvinner og av kontorsladder. Jeg elsker serien fordi jeg slipper av å være en del av det hele. Den eneste inspirasjonen jeg henter fra serien er kjolene, ah, kjolene, det er nesten så kjolene egentlig burde fått et eget innlegg.

Selv om produsentene av Mad Men nok har brukt Det beste i livet som et oppslagsverk og inspirasjon, fungerer romanen mer som ekstra materiale til serien, enn omvendt. Det beste i livet er kort sagt for oss som ikke får nok av Mad Men
----
Og boka? Husk det med liten skrift. Omtalen er basert på et lese-eksemplar fra Silke Forlag. Og når vi først er inne på det (og for å ha mer bensin på bålet for de mener at i det øyeblikket man mottar noe vederlagsfritt så er man ikke lenger objektiv) så digger jeg virkelig Silke Forlag sine Silkeperler. Designet på de tre bøkene som er komme til nå er veldig fine. 
----

13 kommentarer:

  1. Eg prøvde meg på Mad Men, men falt ikkje heilt for det. Kanskje prøve ein gong til?

    SvarSlett
  2. Tror du boka kan funke som en inngangsport til Mad Men? For ei som har lyst til å se serien, men har skyhøy terskel for å starte å se en tv-serie, og ingen skrupler når det kommer til impulslesning av bøker.

    SvarSlett
  3. Enig med deg, den omslagsdesignen er lekker. Ulik andre norske utgivelser, det liker jeg!

    For noe tøys om mangel på objektivitet på grunn av leseeksemplar. Hvem er det som sier det?

    SvarSlett
  4. Du har fått en award av meg. Det er mer info på bloggen min. :)

    SvarSlett
  5. Og enda jeg ikke har sett en eneste episode av Mad Men, så likte jeg denne boken :-)

    SvarSlett
  6. Boka står helt klart på egne bein, men jeg har lest både Groskros sin omtale og Randi sin (se omtaler lenger ned på kommentaren) så skjønte jeg at jeg fikk en ekstra spiss på leseopplevelsen.

    @Elida: Ja serien er verd å prøve en gang til:-)

    @Haruhi: Absolutt. Kan jo være at du blir mer nysgjerrig når du har lest boka eller når du leser den. Mad Men er veldig tidsriktig, du vil se at de har vært veldig nøye med detaljer og det er en fryd å legge merke til alle de små tingene.

    @Linesbibliotek: Ja, ikke sant. De er fine inni også, altså ikke bare utenpå-omslaget. Vi har jo hatt denne diskusjonen før også, om norske forlag og omslag... Tja, det har vel generelt vært en del skriving om det og det dukker opp innimellom.

    @AnnKristin: Takk:-) Mer kommer!

    @Groskro: Kanskje du skal prøve Mad Men? ;-)

    SvarSlett
  7. Lenker til Gros og Randis omtaler:
    http://pervoluto.blogspot.com/2011/10/det-beste-i-livet-av-rona-jaffe.html

    http://groskrosverden.blogspot.com/2011/09/det-beste-i-livet-av-rona-jaffe.html

    SvarSlett
  8. Takk for link Karin :-) Og jeg må si det at jeg har sett litt på nettet på Mad Men bokser, så jeg lurer på om det ikke blir et julegaveøsnke eller noe jeg kjøper til meg selv etter jul. Har begynt å bli nysgjerrig på serien :-)

    SvarSlett
  9. Bra bokomtale:) Blitt nysjerrig på bøker fra en "forsvunnen tid":) Holder på med "The Help" nå:)
    Fikk litt lyst å prøve meg på Mad Men også. Har nylig begynt å se på "Pan Am" hvor handlingen i serien er lagt ti 60 tallet.

    SvarSlett
  10. Gro: Da gleder jeg meg til en eventuell dom senere i vinter:-)

    Nina: Jeg har også begynt å se Pan Am, så første episode nå på torsdag. Den er jo i samme sjanger og jeg synes den så grei ut, men i denne retro-sjangeren så er Mad Men i egen klasse. Men jeg gleder meg til å følge med på Pan Am:-) The Help er forøvrig også bra, lenge siden jeg lesten den nå, men likte den svært godt.

    SvarSlett
  11. Jeg ha heller ikke sett en eneste episode av Mad Men, men nå er det lenge siden jeg har sett mye på tv(data derimot...).

    Apropo Mostue og Lysbakken, så du debatten på NRK? Jeg blir både provosert og engasjert, herlig med en skikkelig diskusjon.

    SvarSlett
  12. Jeg så ikke debatten, nei. Litt synd egentlig, det er en debatt som virkelig kan engasjere. Heldigvis:-)

    SvarSlett
  13. Eg venter på sesong 3 og 4 av Mad Men i posten, og klarer ikkje la vere å irritere meg over at det tar så lang tid... I loves it! Trur jammen eg må sjå å få lese denne boka også. Retro-New York, eg kjenner eg er svak for det.

    Og ja. Framsida er lekker.

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.