"Glass og aske" - en lang dags ferd mot lite....

Året er 1884. Lili blir født inn i en velstående familie i Alsace, som akkurat er gitt til Tyskland etter å ha vært under fransk styre i flere århundrer. Da hennes elskede far plutselig dør og første verdenskrig rykker stadig nærmere, blir livet snudd på hodet. Lili gifter seg med farens venn Ernst og flytter med ham til Wien, drevet av drømmen om et nytt liv. Men ekteskapet blir ikke som hun hadde tenkt, og etter en stor tragedie forlater Lili Ernst.

Nesten hundre år senere begir den svenske journalisten Amanda seg til Wien etter å ha mottatt en uventet arv etter Lili − en ring som kan spores tilbake til både den russiske revolusjon og til nazistenes arbeidsleire. Gjennom Amandas etterforskning vokser bildet av en uvanlig kvinnes skjebne frem. Lilis liv er formet av både tragedier og dyp kjærlighet. Hun opplever nød og rikdom, krig og fred, hun gjennomlever tre ekteskap og to verdenskriger. Hun forlater et Europa på sammenbruddets rand, preget av mellomkrigstidens konflikter, til et Amerika som forventningsfullt åpner armene og lokker med løfter om frihet og rikdom. I sin jakt på Lili konfronteres Amanda ubønnhørlig med sin egen smertefulle fortid, og hun tvinges til å ta ny stilling til de valgene hun har gjort opp igjennom årene (omtalen er hentet fra Gyldendal.no).

Det er ikke så ofte jeg siterer vaskeseddelen i bokomtalene mine men nå har jeg sittet foran skjermen ei stund uten å ane hvor jeg skal begynne. Glass og aske av Ann Syréhn Tomasevic var en nedtur. Beklager, men så enkelt er det for meg. Jeg hadde nesten utelukkende hørt mye positivt om boka før jeg satte meg ned med den, men et par omtaler som har dukket opp i bloggosfæren de siste uken bekrefter at det er ikke bare meg.

Suksessmaler kan fungere for noen, for andre ikke. Kvinne roter i fortiden, parallellt med en annen kvinnes skjebne, er mal som er utrolig populær for tiden. Men den fungerer ikke for alle, og i Glass og aske opplever jeg at den faller helt igjennom.

Wow, naturligvis er Lili sitt liv spennende, likevel blir jeg aldri oppslukt. Bare de siste 50-60 sidene er intense nok til at jeg fenges, og noe av grunnen til det er at forfatteren fjerner seg litt fra det som jeg føler stopper historien tidligere i romanen.

For meg vil forfatteren for mye. Hun skriver inn historiske hendelser og personer i en sånn fart at det er slitsomt. Name droppingen ødelegger, siden det alltid er en eller annen finurlighet som skal passe inn. I det hun skriver inn mordet på Olof Palme er det nesten nok til at jeg vil legge fra meg boken. Alltid er det noe. Er dette da egentlig så negativt spør du kanskje da? For meg oppleves det kunstig og ikke minst, jeg opplever at når Lili lever, så ser hun samtidens hendelser (og personer) med våre øyne. Det oppleves da som kunstig og lite troverdig.

Nåtidshistorien om Amanda er fjern og oppleves som irriterende. Jeg opplever henne som distansert, både fra historien og som karakterer. Motvillig, sur og nesten bitter. I Lilis historie er det et stort persongalleri, spennende persongalleri, men jeg føler aldri jeg blir helt kjent med noen. Selv ikke Lili føler jeg at jeg blir kjent med.

Jeg liker at forfatteren har tatt utgangspunkt i Alsace og innbyggerne der, og forfatteren får godt frem hvordan de var en kasteball mellom stormakter. Det er heller ingen tvil om at forfatteren har gjort omfattende research, men dessverre, for meg ble dette ingen stor leseopplevelse.

Andre bloggere som har skrevet om Glass og aske....
Elida
Astrid Therese
Anettes bokboble

----
Og boka? Lånt fra mammas bokhylle...
----