onsdag 20. juli 2011

En svunnen tid av Kate Morton

Kate Morton sin siste roman En svunnen tid får meg til å huske hvorfor jeg elsket å lese som ung. Hvordan jeg ganske ukritisk ble med til andre univers, med bøker, slott og hemmeligheter. Den får meg til å glemme alt annet som skjer, det jeg skulle ha gjort. Litt over 600 sider slukt på ett par dager og jeg er skuffet når siste side er lest. Skuffet fordi jeg vil ha mer, selv om jeg skjønner at det er på tide å slippe karakterene fri nå.

Edith jobber i et lite forlag. Samboeren har akkurat flyttet fra henne, snart må hun ut av leiligheten de har delt. En dag hun er hjemme hos foreldrene får moren et brev. Et brev som ble sendt for 50 år siden, men som på grunn av et postbud med altfor mye alkohol innabords ble liggende på et loft, ikke kommer frem før mange år senere. 

Moren reagerer på brevet, men vil ikke ut med detaljer. Hun forteller derimot at hun som ung pike under 2. verdenskrig ble evakuert fra London og utpå landsbygda. Der havnet hun på slottet Milderhurst hos de tre søstrene Percy, Saffy og Juniper. Edith blir nysgjerrig men moren vil ikke forteller mer.

En dag havner Edith tilfeldigvis i landsbyen ved siden av slottet. På en bokhandel oppdager hun at barndomsfavoritten Den sanne fortellingen om Muddermannen er skrevet av søstrenes far, forfatteren Raymond Blythe. Da hun får muligheten for en omvisning neste dag bestemmer hun seg for å bli værende i landsbyen ei natt. 

Søstrene på Midlerhurst skjuler noe. Gamle, ugifte, to med talent for historiefortelling, hvorfor har de valgt å leve sine liv på slottet som holder på å forfalle? 

Romanen minner meg mye om Den trettende fortellingen av Diane Setterfield, En svunnen tid er også en bok man koser seg med. I teorien. I praksis er det en bok man koser seg med mens man sluker den. 

En svunnen tid er lest av mange, bloggere som har skrevet om den er:
Groskro 
Fjordlandet
Les mye
Elida 
Knirk
Min bokhylle 
Ikke bare ei bok
----
Og boka? Den lånte jeg av mamma'n min som også er begeistret for Kate Morton sin bøker.
----

13 kommentarer:

  1. Jeg er veldig glad i Kate Morton sine bøker, og Den trettende fortellingen er en av mine favoritter. Jeg har ikke lest denne ennå, men det bør jeg nok snart gjøre noe med :-) Fin omtale!

    SvarSlett
  2. Har også skrevet omtale av denne på bloggen min. Er enig med deg, en skikkelig kosebok:)

    SvarSlett
  3. Jeg kjøpte denne på engelsk, og tror det skal bli høstbok. Høres ut som en perfekt bok man kan lese på mørke kvelder under et godt teppe :)

    SvarSlett
  4. Det er det absolutt. Er nesten misunnelig på deg som ikke har lest den ennå;)

    SvarSlett
  5. May Brit: Da har jeg lenket til din omtale også. Jeg ser at du også ser likhetstrekkene mellom Den trettende fortellingen og denne. Da var det ikke bare innbilling fra min side:-)

    Siljeblomst og Bokelskerinnen: Jeg er enig i May Brit som nesten er misunnelig på dere som ikke har lest den.

    Den har stått på leselisten min siden den kom ut, men samtidig så har jeg ikke lest den med en gang siden jeg ville ha en godbit å vente på.

    Håper Morton er godt i gang med sin fjerde bok:-)

    SvarSlett
  6. Eg las dei første 150 sidene av Tilbake til Riverton, men lot meg liksom ikkje engasjere. Men nå lurer eg på om eg bør gi Morton ein sjanse til.

    SvarSlett
  7. Jeg endte opp med å gi bort min utgave av "Tilbake til Riverton" fordi jeg var helt sikker på at jeg ikke kom til å like den. Kanskje jeg heller bør prøve meg på en av de andre bøkene hennes. Denne for eksempel.
    Imorgen, imorgen, men ikke idag:-)

    SvarSlett
  8. Jeg har ikke lest noen av Kate Mortons bøker, men ble veldig fristet til å lese dem nå.

    SvarSlett
  9. Kanskje ikke Morton er for alle, man må ha sansen for mursteiner med romantikk, snev av gotiske elementer og eventyr. Det er ikke bøker for å henge seg opp i urealistiske handlinger.

    Om Morton sine bøker føles utfordrende på grunn av størrelsen så anbefaler jeg Den trettende fortellingen av Diane Setterfield. Den er halvparten av størrelsen og er lik i stilen.

    Tilbake til Riverten er kanskje den boka av Morton jeg likte minst. Den glemt hage er min favoritt:-)

    SvarSlett
  10. 3 bøker for prisen av 2 hos Norli. En av bøkene som ble med hjem i dag var denne. Lett å overtale jeg...

    SvarSlett
  11. Jeg er helt enig i at dette er en god bok, fin ameldelse, Karin. Jeg lyttet til historien tidligere i vår, kjøpte lydboken hos Audible :)

    Historien har utrolig mange likhetstrekk med den Trettende fortelling, men av en eller annen grunn føles det helt ok.

    SvarSlett
  12. Jeg leser boken på engelsk nå. Den er helt perfekt til sommerlesing for kapitlene er ikke altfor lange og det passer bra når folk "bare skal" noe stadig vekk. Boken er så fengende at jeg er i den selv med kortere eller lengre avbrekk. Skjønner de som sier at boken minner om "Den trettende fortellingen", den likte jeg veldig godt!

    SvarSlett
  13. Jeg lurer på hvordan det er å høre disse romanene som lydbøker. De er jo skikkelig lang. Jeg er litt usikker på om det hadde fungert for meg.

    Jeg er enig i at likhetstrekkene føles ok, kanskje fordi jeg likte begge bøkene?

    Bente - jeg er enig i at det er god sommerlesning. Eller høst, eller vinter eller vår. God underholdning trenger man hele året.

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.