Vivien Kovak vokser opp midt i London. Foreldrene er ungarske immigranter som kom til London før krigen. Deres eneste ønske er å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Leve et rutinemessig og lovlig liv, med de riktige papirene og stemplene.En dag står en fargerik mann på døren. Sandor. Han er Vivien sin onkel, men faren vil ikke vite av han. Sint og forbanna slår faren døra igjen. Sandor. For Vivien blir han et sterkt minne, og nok et tegn på at det er noe hennes lille familie ikke vil snakke om.
Hoveddelen av romanen skjer på 70-tallet. Vivien er kommet i 20-årene og jakter på seg selv. Og sin familie. Sin onkel. Nysgjerrig på denne beryktede huseieren som faren tilsynelatende hater, og ikke minst nysgjerrig på sin egen fortid.
Ok, her er min innrømmelse. Jeg kjøpte boken fordi jeg likte bildet av klesskapet på forsiden. Jeg liker vintage, jeg liker 60 -og 70-tallets klær. Og boken handler litt om å kle seg. Hvordan identitet kan skapes gjennom klær, men også hvordan vi oppfatter hverandre. Om å finne seg selv. Om å kle seg ut.
Romanen var en god leseopplevelse. Jeg ble aldri helt 100 % fortrolig med Vivien som hovedperson, men det gjorde ingenting for leseopplevelsen. Grant gjør et godt stykke arbeide i beskrive de mange forskjellige miljøene som Vivien etterhvert frekventerer. Bakgrunnen er interessant og ha Sandor som en beryktet huseier, gjør historien spesiell.
Forfatteren Linda Gant har en egen blogg som heter The Thoughtful Dresser, hvor hun skriver blant annet om klær og bøker eller som hun selv sier.... because you can't have depths without surfaces...
He he, den setningen bør man pugge;
SvarSlett"because you can't have depths without surfaces... " - kult!