Thriller i særklasse: Døden ved vann

Etter 60 sider skjønte jeg tegninga. Dette kom til å bli ekkelt, snikende ekkelt.

1996: Jo er i Syden med familien. Med mor og stefar som drikker og to yngre søsken faller mye av ansvaret på ham. På feriestedet møter han Ylva som han forelsker seg i, men han møter også en mann som tar på seg rollen som farsfigur.

2008: Liss bor i Amsterdam, hun prøver å stable en modellkarriere på beina men sliter med å komme seg vekk fra de destruktive kreftene. Både de som bor i henne og de rundt henne. Når en hennes søster forsvinner drar hun tilbake til Oslo for å finne Mailin. Hjemme i Oslo finner hun ut det er mange som tjener på søsterens død.

Torkil Damhaug krim Se meg, Medusa var god, men Døden ved vann er kanskje noe av det beste jeg har lest i denne sjangeren på ei stund. Selv om vi møter noen politifolk og rettsmedisineren fra Se meg, Medusa, så er dette først og fremst en thriller. Det er snikende, spennende og til å grøsse av.

Det er uhyggelig rett og slett. Damhaug bruker deg og meg i bøkene sine. Hovedpersonene lever blant oss, de er naboene våre. Handlingen foregår ikke mørkt politimiljø i New York eller på den engelske landsbygda. Det skjer på Carl Berner og Lørenskog. Følelsen som jeg hadde da jeg leste Se meg, Medusa om at jeg stod midt opp i alt gjelder også i høyeste grad Døden ved vann.

I tillegg er boken velskrevet, handlingen er gjennomtenkt og så langt fra forutsigbar som man kan komme. Den er rett og slett i særklasse for spenning!