Den unge jenta Fern redder grisen Wilbur fra en tidlig død. Etter at den blir solgt til onkelen i nabolaget blir den flyttet til et nytt fjøs - hvor den får nye venner. Wilbur er en naiv gris. Det er først når de andre dyrene på gården forteller han at eieren feiter han opp får han skal bli en god stek over høytidene at han skjønner at han må overleve. Men hvordan? Hans nye venn, edderkoppen Charlotte redder han med å spinne ord i edderkoppnett sitt. Snart valfarter folk for å se på miraklene.E.B.White sin klassiske historie fra 1953 er en fornøyelse å lese. Språkmessig er den stilsikker og enkel. White skriver livlig og beskrivende om livet på en gård.
Selv om boken kom ut for over 50 år siden så er den aktuell i dag. Mange barn kjenner ikke til hvordan det er å bo på gård, ei heller hvordan livets syklus på en gård utarter seg med dyr som før og dyr som dør. Dette beskriver White på en usentimental, men allikevel pen måte.
En siden av boken jeg koste meg med var Wilburs eier som etter hvert soler seg i glansen over å ha en slik terrific gris. Menneskers forfengelighet kommer godt frem, når White med enkle ord beskriver hvordan gårdsarbeidet blir glemt og finstasen brukt hver dag når besøkende kommer til gården for å se på grisen og ordene i edderkoppnettet.
Fin, fin bok!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.