Barn av Stalin - Tre generasjoner i krig og kjærlighet

Moskva 1990-årene.

Etter å ha levd en omflakkende tilværelse drar Owen Matthews drar til Moskva for å jobbe som journalist i den engelskspråklige avisen The Moscow Times. Moskva på 90-tallet er stedet for å gjøre raske penger, hvor de rike er rikest og hvor dopen flyter. 

Jeg dro til Moskva for å komme bort fra foreldrene mine. I stedet fant jeg dem der, enda det tok lang tid før jeg skjønte det eller ville innse det. Dette er en historie om Russland og om familien min, om et sted som skapte og frigjorde oss og inspirerte oss og var svært nær ved å knuse oss.  

Moskva/England 1960-årene.

Mervyn Matthews kjemper en kamp for å få sin russiske forlovede ut av Sovjet. Mervyn, waliseren som forelsket seg i Russland, hadde møtt Ljudmila da han var student i Moskva. Men etter å ha sagt nei til å spionere for den internasjonale fredssaken (les: KGB) blir livet hans betraktelig vanskelig og Mervyn og Ljudmila blir forhindret i å gifte seg.

Mervyn må forlate Moskva, men gir seg selv fem år på å få Ljudmila til England. Det lykkes, men først etter å ha ødelagt sin akademiske karriere i Oxford, et tap han aldri kommer over. Mervyns sønn Matthew oppsummerer kampen og tiden etterpå....  

Men da mine foreldre møttes igjen, oppdaget de at det var knapt noen kjærlighet tilbake. Alt var blitt forvandlet til blekk og ord fordelt på tusen brevark, som ligger pent sammenbrettet i en kiste på loftet i et rekkehus i London.

Matthew Owens skildrer tre generasjoner i boken Barn av Stalin. Skildringene av sin egen familie er brutalt ærlige. Bestemoren som forlot sin egen søster hjelpeløs og døende på en togstasjon, moren som halter etter sykdom i barndommen (som forøvrig var på barnehjem) og farens stahet.

Orlando Figes kom nylig ut med dokumentaren Hviskerne, som handlet om hvordan Stalins påvirket millioner av skjebner. Simon Sebag Montefiore gav oss familiekrøniken Sasjenka. Barn av Stalin utfyller disse to bøkene, eller sagt på en annen måte, den gir oss et ansikt til alle skjebnene i Hviskerne og gir romanen Sasjenka troverdighet (og ja, av og til overgår virkeligheten fantasien). Men boka står naturligvis godt på egne bein.

Matthew Owens kom til Moskva ett par år før meg. Da jeg ankom Sheremetjevo i 1998 hadde Owens allerede avansert til å være korrespondent for Newsweek. Beskrivelsen han gir av Moskva i 90-årene er brutal, men de føles sannferdige. Vi vanket ikke i de samme kretser, men vi har begge to vært på den legendariske The Hungry Duck (selv om det for min del var nok med en halv kveld der). Mens oppholdet i Moskva for meg handlet om å se ett nytt sted, ble det etter hvert for Owens ett sted hvor han fikk se sin egen historie.

Barn av Stalin er godt skrevet. Det er en bok som er vanskelig å legge fra seg, man blir slukt inn i historien og spesielt historien om Mervyn og Ljudmila. Det er en bok som anbefales på det varmeste.
----
Og boka? Denne boka har jeg ønsket å lese lenge, og benyttet muligheten til å kjøpe den da jeg fant den på salg!