Blå, klar. Diktsamling av Julia de Burgos

Et seil!
Et seil som svømmer i havet!
Er det havet som har kommet ut for å se på meg,
eller er det jeg som lar sjelen flyte på havet?

Julia de Burgos ble bare 39 år. I 1954 døde hun på gata i New York. Siden hun ikke hadde noen papirer ble seg ble hun først gravlagt i en fellesgrav. Venner klarte å finne henne og hun fikk en kiste for seg selv, senere ble hun sendt tilbake til Puerto Rico, hjemlandet hennes. Som i New York ble hun hyllet av sine egne, før hun ble gravlagt et sted på landsbygda der hun vokste opp. Slik forteller oversetter Inger Elisabeth Hansen om de Burgos altfor tidlige bortgang. 

En bølge i seilet!
En bølge i seilet til havet!
Er det lengselen min som klatrer i vinden
eller er det livet ditt som er i vingene til havet?

I diktsamlingen Blå, klar finner vi en samling av Julia de Burgos sine dikt. I mange av de kommer hennes egne overbevisninger frem. Puerto Rico sin skjebne er tett vevd inn i diktene, selv om hun selv forlot øya klarte hun aldri å leve et tilnærmelt normalt liv i USA. 

Et seil! En bølge! To drønner
mellom himmelen og brystet til havet!
Er det solen som tar på seg sko av skum
eller er det vi som er armene til havet?

Jeg snubler i vei når jeg leser de Burgos sine dikt. Jeg må lese de høyt før jeg klarer å få mening. I begynnelsen virker det som ordene står i feil rekkefølge, det må høytlesing til for at jeg skal få flyt i lesingen. Med høytlesing blir det mindre motstand, akkurat passe til at man må stoppe opp for hver linje, setning og tenke litt før man leser videre.

Et seil! En bølge! Et skipbrudd
på de hvite skuldrene til havet!
Det finnes ingen havn som kan berge oss...
Båten vi ror er havet!

Politikk, kjærlighet, i ett av diktene tar Julia de Burgos ett oppgjør med seg selv. Den hun ikke vil være, den hun er. Noen av diktene blir litt mye, men jeg liker innholdet. Jeg leser en setning, tenker på den, putter ordene i riktig rekkefølge. Tenker mer på den. Igjen og igjen.

----

Og boka? Jeg hadde aldri hørt om Julia de Burgos før jeg var innom Bislet Bok på fredag. Jeg hadde fortsatt ikke hørt om Julie de Burgos om jeg ikke hadde hørt om henne om det ikke hadde vært for Bislet Bok sine anseelige lyrikkutvalg. Og at den lille blå boka stod der, og jeg nysgjerrig tok den ned og ble fjertret av den første setningen i et av diktene... Livet trakk seg tilbake for å se meg gå forbi. At jeg hadde gjort et riktig valg ble klart da jeg skulle betale boka og damen bak kassa så boka og så med innlevelse at den var god (eller var det fin!). Jeg liker butikker hvor de selger sine favoritter.

----