Siste runde på Balto av Faïza Guène - fransk krutt!

Jeg bader i mitt eget blod, naken, i en vanvittig stilling. Jeg trodde jeg skulle se livet mitt passere revy, men det er bare tull. Jeg hører noen stemmer, det er alt.

Wow, for en kruttønne av ei bok! Siste runde på Balto er en satirisk, vittig og trist historie fra en av Paris sine mange forsteder. Den unge forfatteren Faïza Guène, som fra før har gitt ut romanene Kiffe, Kiffe i morgen og Drømmer for gærninger, imponerer sterkt i denne boken. På litt over 150 sider klarer hun å la oss blir kjent med et knippe personer, inkludert den døde eieren av stamstedet Balto (som forøvrig også er navnet på et sigarettmerke).

Det er innehaveren av Balto, Joël Morvier, som åpner ballet. Hovedpersonene ellers er familien til Tani (Taniel, også kalt Tani, tyrkern eller tapern), en mistilpasset tenåring med enda mer mistilpasset mor (Yeva, også kalt Madame Yeva, mamma eller kjerringa) og far (Jacques, også kalt Jacquot, gammern eller Coco). Tanis bror (Yeznig, også kalt babyen, feiten eller mongoen) og hans kjæreste (Magalie Fournier, også kalt blondineberta, bitchen eller dama til tyrkern) har sine kapitler hvor de bidrar til historien. Og nei, beskrivelsene ovenfor er ikke mine, men innledningen til hver av kapitlene hvor de respektive karakterene får fortelle sin historie.

Og forteller - det gjør de. I avhørene hos politiet snakker de. Om alt og ingenting, mest opptatt av seg selv, mindre opptatt av hvem som drepte Joël. Løsningen selv må den drepte bidra til.

Et mord har blitt begått, men dette ligner ingen vanlig krimroman. Politiet er nærmest ikke tilstede, selv i de kapitlene som er avhør. Siste runde på Balto er mer enn beskrivelse av en del av Paris vi ikke ser når vi drar til verdens mest romantiske by. Ok, så drar vi kanskje ikke på ferie for å se forsteder, men det er samtidig viktig å være klar over at også denne sosiale satiren er en del av Frankrike. 

Veldig god og aktuell bok - les den!