Vel. Da har jeg hørt ferdig Herman Hesses sin roman Der Steppenwolf, Steppenwolf eller Steppeulven som vi liker å kalle romanen her på de nordlige breddegrader. Den ble første gang utgitt på tysk i 1927.
Harry er hovedpersonen, han nærmer seg femti og føler seg splittet. Mellom den dannete og kultiverte personen han er og ulven inni seg. Han hater det borgerlige, det vil si seg selv.
Steppenwolf er en historie med så utrolig mange lag. Karakterer som også er symboler og hvordan de blir satt opp mot hverandre for å få frem en mening. Det hele blir altfor mye, jeg ramler av lasset og det hele kan oppsummeres på følgende måte: En mann kommer i overgangsalderen, han holder seg med en kultivert vennine og en annen for fornøyelsen.
Romanen har sine positive sider, jeg skal ikke nekte for det. Spesielt delen der Harry besøker en venn fra akademika som viser hvordan småborgerligheten tar over småpraten. Ellers blir det altfor mye (psyko)babbel og jeg, jeg er en enkel sjel.
Steppenwolf er en av 1001-bøker noen mener man bør lese. Herman Hesse sin roman viser at det at en roman kan ha litterære kvaliteter og tidvis ha vært en kultbok, men at det ikke nødvendigvis betyr at jeg får en fin lese- eller lyttestund. Virkelig.
----
Og (lyd)boka? Lånt privat. Jeg hørte den på engelsk. Om jeg ikke leser romaner på originalspråket så liker jeg best å lese (og høre) de på norsk. Så denne boka er et unntak. Jeg tror ikke på noen måte at det hadde hjulpet meg å høre den på norsk i stedet.
----
Jeg leste denne da jeg studerte tysk, og tro meg, jeg leste nøye. Likevel kom jeg frem til det samme som du gjorde ved å høre den som lydbok; det ble altfor mye og jeg ramlet av lasset. Det som var fordelen med å lese den sakte, var at jeg kunne dvele ved nydelige formuleringer og fantastiske observasjoner som er lette å overse midt oppi den uoversiktlige handlingen. Nok til at den var verdt å lese, men den var fortsatt ingen god leseropplevelse.
SvarSlettJa, det er mange gode setninger og mange gode obserservasjoner. Men for meg forsvinner de, alt blir bare et rot. Uten at boken egentlig så vanskelig - sånn handlingsmessig. Men kompleks... Vel, nå er jeg ferdig.
SvarSlettJeg er forøvrig stadig overrasket over at bøker jeg ramler er på 1001-lista. Har faktisk fått lest en del av de i år:-)
Og opphavet til gruppa Steppeulvene, dansk psykadelisk rock frå 70-talet.
SvarSlett@Rune: Tror denne romanen er opphakvet til ganske mye, men dansk psykadelisk rock visste jeg ikke om:-)
SvarSlett