torsdag 10. juni 2010

Boka jeg ikke finner et passende adjektiv til å beskrive....

Fred Uhlman (1901-1985) skrev en bok i sitt liv. Og man kan snu og vende på det, men en bok kan gjøre en mann til en stor forfatter.

Vi snakker om den lille romanen ved navn Forsoningen. På knappe 90 sider så skrev Uhlman et mesterstykke, det rommer alt. Vennskap, kjærlighet, historie, makt og klasseskiller...

Hans går på latinerskolen (gymnaset) i Stuttgart i begynnelsen av 1930-årene, men bruker dagene til å drømme. Sønn av en lege, av jødisk herkomst, men ikke mer religiøs enn de fleste av oss. En dag kommer det en ny elev i klassen, Konradin Graf von Hohenfels. En Hohenfels vekker oppsikt blant elevene og Hans bestemmer seg for å bli venner med denne unge mannen, hvis feil ser ut til å være inteteksisterende.

Vennskapet mellom Hans og Konradin vekker oppsikt. En jøde og aristokrat, og etter ett år så vennskapet over...

Det er vakkert og det er vondt. Da siste setning ble lest så var tårene der. Skal du bare lese ett par bøker i livet ditt bør Forsoningen være en av de.

Andre bloggere som har skrevet om Forsoningen 
Janke på Jeg leser 
Jorid på Ord om annet
Rose- Marie 

3 kommentarer:

  1. Dette hørtes ut som en bok jeg vil like. Det er så kjekt å komme over slike perler. Fint tips :)

    SvarSlett
  2. Jøss, denne høres ut som noe utenom det vanlige. Takk for tipset!

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.