- Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra han med det samme. (Relling i stykket Vildanden av Henrik Ibsen).
Hope sitter i huset sitt ved siden av Brazzaville Beach, et sted i Afrika. Hun ser tilbake på to perioder som gjør at hun befinner seg i strandhuset. Med en doktorgrad i ryggsekken møter Hope John Clearwater, en ung og lovende matematiker. De gifter seg, men det tar ikke lang tid før de begynner å begynner å se forskjellig på fremtiden. Parallellt får vi høre om Hope sitt opphold i en leir i Afrika hvor hun studerer sjimpanser. Han som leder og organiserer arbeidet skal snart publisere en bok om sine funn, men Hope ser bevegelser som ikke er i samsvar med antatte normer.
Uten å være spesifikk hverken på tid eller sted har William Boyd skrevet en glimrende roman. Det skjer lite og de delene av romanen hvor det faktisk skjer noe er overraskende nok de jeg likte minst.
Hope er ingen karakter eller person. For meg er Hope et speil på oss mennesker. Kanskje du er av den typen som alltid vet hva du skal si og som aldri lar den smålige delen av deg selv komme frem. Jeg er ikke der, jeg er som Hope. Av og til vet jeg at jeg ikke sier det riktige, likevel klarer jeg ikke å å la være.
Vi mennesker er opptatt av å observere. Vi ønsker forklaringer, svar og en rød tråd for å forklare hva som skjer. Som Hope og hennes kollegaer studerer sjimpanser legger Boyd frem et persongalleri for oss å studere. Selv om det er Hope som forteller sin historie, har hun også en viss distanse. Jeg opplever at hun også forteller og observerer, men at det er opp til oss å trekke konklusjoner.
Det er et sitat fra Ibsen som stadig dukket opp i mitt hode under høringen av denne lydboken. Livsløgnen. Hva skal man leve for når den blir tatt fra deg? Jeg vet ikke hvorfor det sitatet alltid har gjort et stort inntrykk på meg, men det har det gjort.
Boyd har skrevet en hel roman om livsløgner, jeg merker at romanen har gjort inntrykk.
William Boyd, altså! Jeg har lest en roman av han tidligere Hvileløs, som foreløpig er den eneste av hans romaner som er oversatt til norsk.
----
Og (lyd)boka? Kjøpt selv på audible.co.uk.
----
Uten å være spesifikk hverken på tid eller sted har William Boyd skrevet en glimrende roman. Det skjer lite og de delene av romanen hvor det faktisk skjer noe er overraskende nok de jeg likte minst.
Hope er ingen karakter eller person. For meg er Hope et speil på oss mennesker. Kanskje du er av den typen som alltid vet hva du skal si og som aldri lar den smålige delen av deg selv komme frem. Jeg er ikke der, jeg er som Hope. Av og til vet jeg at jeg ikke sier det riktige, likevel klarer jeg ikke å å la være.
Vi mennesker er opptatt av å observere. Vi ønsker forklaringer, svar og en rød tråd for å forklare hva som skjer. Som Hope og hennes kollegaer studerer sjimpanser legger Boyd frem et persongalleri for oss å studere. Selv om det er Hope som forteller sin historie, har hun også en viss distanse. Jeg opplever at hun også forteller og observerer, men at det er opp til oss å trekke konklusjoner.
Det er et sitat fra Ibsen som stadig dukket opp i mitt hode under høringen av denne lydboken. Livsløgnen. Hva skal man leve for når den blir tatt fra deg? Jeg vet ikke hvorfor det sitatet alltid har gjort et stort inntrykk på meg, men det har det gjort.
Boyd har skrevet en hel roman om livsløgner, jeg merker at romanen har gjort inntrykk.
William Boyd, altså! Jeg har lest en roman av han tidligere Hvileløs, som foreløpig er den eneste av hans romaner som er oversatt til norsk.
----
Og (lyd)boka? Kjøpt selv på audible.co.uk.
----
Dette var et helt ukjent navn for meg. Men jeg er i likhet med deg veldig fascinert av dette med livsløgnen og hva den gjør med mennesker, ikke minst når den blir avslørt som løgn. Et av mine favorittemaer i bøker. Spennende tips!
SvarSlett