Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai

For en tittel! For en litteraturforening!

Januar, 1946. Forfatteren Juliet Ashton jobber med sins nye roman ved skrivebordet. Ut av det blå får hun et brev fra Dawsey Adams fra Guernsey, som har funnet Juliets navn i en brukt bok. På grunn av deres felles interesse for Charles Lamb begynner de å brevveksle. Når Dawsey sier at han er et medlem av Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai blir Juliet nysgjerrig og ikke lenge etter hører hun fra de andre medlemmene. Brevvekslingen fortsetter frem og tilbake, og Juliet får høre om Guernsey under den tyske okkupasjon. Juliet oppdager at foreningen er like merkelig som navnet tilsier: Isola, som selger grønnsaker; Eben, en fisker med interesse for Shakespeare; Will Thisbee, skaperen av den berømte potetskrellpaien; og Dawsey , en bonde. Men mest gripende er minnene om Elizabeth, grunnleggeren av foreningen som ble forelsket i en tysk offiser. Hun gjemte en sulten fange og ble sendt til en konsentrasjonsleir. Øyeboerne sliter med minnene fra annen verdenskrig og Juliet bestemmer seg for å besøke Guernsey for å møte sine nye venner.

Jeg ble så sjarmert av boktittelen så da jeg fant denne boken i en tilbudskasse så var jeg solgt. Jeg liker brevromaner, jeg liker brev men innser at nostalgien kanskje spiller litt inn der.

Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai er fin roman. Brevene som går mellom forfatteren Juliet og Guernsey sine innbyggere er godt skrevet og fornøyelig. Når en historie fortelles fra flere personer, eller når det er flere historier som fortelles, så er det lett at det blir gjentagelser. Det slipper vi og forfatteren er flink til å få frem personenes særegenheter i brevene.

Det er ikke tvil om at Mary Ann Schaffer må være inspirert av 84 Charing Cross Road av Helen Hanff. 84 Charing Cross Road er definitivt en av mine favoritter i sjangeren, men de lesehungrige innbyggerne på Guernsey sjarmerte meg også.

Forfatteren Mary Ann Schaffer skrev en roman før hun døde og den skrev hun med hjelp av sin egen leseforening. Sarah Selmer har oversatt den norske utgaven.

God og fornøyelig underholdning!