torsdag 4. november 2010

Rubinrødt eventyr!

Gwendolyn, Gwendolyn, Gwendolyn. Mens hele familien sitter og venter på at kusinen Charlotte skal gjøre sitt første sprang i tiden, så er det Gwendolyn som ender opp med å reise. Tilbake. I tid. Gwendoyn er ikke forberedt på dette, hennes historiekunnskap strekker seg til det hun har plukket  opp i Elizabeth-filmene med Cate Blanchett. Charlotte derimot, hun har trent hele livet for å denne oppgaven. 

Gwendolyn har egentlig bare mest lyst til å være en vanlig 16-åring. Og aller helst med en helt vanlig familie. Slik som bestevenninen Leslie. (Gwendolyn har også en god venn med navnet James, men han er et spøkelse og det er bare hun som kan se han, men det er en annen historie). Gwendolyn sin familie er langt fra normal, de bor i et gigantisk hus i London, sammen med en bestemor (unnskyld, Lady Arista) og tanter, søskenbarn og sine egne søsken (langt mellom voksne menn i den familien). De har hemmeligheter, hemmeligheter knyttet til det tidsreisegenet som de er bærer av, og hemmeligheter knyttet til de som vokter og forvalter gjenstander og kulteren knyttet til tidsreisene.

Det siste høres kanskje kjedelig, men Rubinrød er langt fra kjedelig. Den har drama, et plott med en vri, spenning og kjærlighet. For Gideon dukker opp (Gideon og Gwendolyn, you get it), og selv om jeg skjønner hvor det bærer hen (slutten kom litt for raskt spør du meg), så er jo 16-åringer, ja nettopp 16 år. Det er med andre ord ikke rake veien til mål.

Rubinrød er første bok i en trilogi om Gwendolyn, neste bok kommer til neste år og heter Safirblå. Jeg gleder meg allerede. Tyske Kerstin Gier har startet noe bra her.
----

Og boka? Fra biblioteket!
----

6 kommentarer:

  1. Jeg har lånt boka, med tanke på å bruke den i formidling for ungdomsskolen eller videregående. Tror du det kan være en bok som vil fenge mange?

    SvarSlett
  2. Umiddelbart vil jeg svare ja. Den blir jo ofte sammenlignet med Twilight, men det synes jeg egentlig er litt merkelig (markedsføringsstunt antar jeg).

    Den har mye mer spenning og er ikke så klissete. Den er heller ikke så jentete som Twilight, selv om den nok passer best for jenter. Jeg føler også at den er mer levende, altså at karakterene er mer levende og troverdig.

    I tillegg så er det en veldig fin bok fra London. De som kjenner London og har vært der vil føle på det og de som ikke har vært der får lyst til å dra dit.

    Jeg tror jeg ville ha elsket denne boka som ungdom, men det er jo en del år siden...

    SvarSlett
  3. Flott anmeldelse, Karin. Denne boken likte jeg utrolig godt og jeg tror den vil fenge svært mange unge, i hvert fall jenter(selv om gutter fint vil kunne lese denne også, er jo omtrent ikke så mye som et kyss i boken ;)).

    SvarSlett
  4. Takk:-)


    Og *spoilerwarning* det kysset som er det kommer så fort at jeg mistenker forfatteren på å ha det må for å skape spenning til neste bok (noe som strengt tatt ikke var nødvendig spør du meg!).

    SvarSlett
  5. En veninne av meg fortalte meg om boka, og jeg fant ut at den overhode ikke var for meg. Men boken og seien har forfulgt meg, og i mangel på noe å gjøre bestemte jeg med for å gi den en sjanse. Så jeg kjøpte boka, og var hektet etter to sider (noe som nesten aldri skjer)! i løpet av en dag var jeg ferdig med hele boka og jeg kan nesten ikke vente med å få tak i safirblå!

    og til slutt ønsker jeg bare å si det at bloggen din er super, og at jeg har plukket opp mange bøker jeg ser frem til å lese!

    SvarSlett
  6. Dette er den mest romantiske bok serien jeg noen gang har lest. Hittil har jeg lest bok 1: 4 ganger, bok 2: 6 ganger og bok 3: 8 ganger..
    Så romantisk en bokserie noen gang kan bli..

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.