2 x spansk spenning: Guds spion og Kontrakt med Gud

To spenningsromaner av Juan Gómez-Jurado har blitt oversatt til norsk. Guds spion og Kontrakt med Gud er begge to spennende, men forskjellige.

Guds spion

I forfatteren sin debutroman er vi i Roma. Paven er død og i byen er nesten beleiret av mennesker som skal følge paven til graven og følge med i valget av en ny. Kriminologen Paola Dicanti blir tilkalt til et åsted, en kardinal er funnet død, henrettet på en høyst grusom måte. Dicanti må samarbeide med Vatikanets politi og Fader Fowler, en amerikansk prest med spesiell bakgrunn.

Kontrakt med gud

Fader Fowler og journalisten Andrea, som vi kort møtte i Guds spion, blir begge to lokket med på  en ekspedisjon. En styrtrik, men eksentrisk millionær arrangerer en ekspedisjon til Jordan hvor de skal finne jordens ark.  En terrorist er med, men hvem er han?

Gómez-Jurado har skjønt at vi lesere er nysgjerrig. Ivrig etter å fortelle om hendelsene eller personene i romanene er basert på virkelige har han krydret romanene med fotnoter. Og jeg elsker fotnoter. Litt slitsomt spør du kanskje? Nå har forlaget valgt å plassere notene bakerst og de ødelegger derfor ikke for lesingen om man ikke er interessert (hvordan man ikke kan være det er jo et annet spørsmål om du spør meg). Så takk kjære Gómez-Jurado for din omstendighet. Lærerikt, og ikke minst overraskende (selv om man kanskje ikke bør være det) om den katolske kirke sin påfunn opp igjennom årene.

Ordet omstendig beskriver også handlingen i den første romanen Guds spion. Et ganske intrikat plot, som er både ekkelt og skummelt. En sånn bok kan bare leses i dagslys og med en sterk mann ved siden av meg i sofaen, som kan beskytte meg mot (innbilte) farer. Paven og Vatikanet er ganske mystisk og mytisk for mange av oss nordmenn, deres hang til hemmeligholdelse gjør at man sitter igjen med en tanke om at dette faktisk kunne ha skjedd uten at vi hadde fått vite om det. Handlingsmessig ligner romanen ganske mye på en krim (forlaget kategoriserer romanen som en thriller), selve identiteten til morderen blir tidlig kjent, men jakten på den fortsetter.

Flere av personene møter vi igjen i Kontrakt med Gud, selv om den benevnes som frittstående roman. Her glir språket bedre, forfatteren har fått skrevet seg varm, men så har også fortellerstilen blitt glattere. I det hele tatt er Kontrakt med Gud en bok som er fort glemt. Spennende, men langt fra neglebitende og ganske forutsigbar. Med en katolsk prest og en lesbisk journalist i hovedrollene lager forfatteren problemer for seg selv når det gjelder å lage den  ekstra spenningen som disse bøkene ofte trenger. Jeg føler at denne havner i kategorien med bøker det går 13 av på dusinet. Historiske artifacts som skal finnes og hemmeligholdes for at dens eksistens ikke skal ødelegge menneskenes tro og realitetssyn. Ja ja.

Et par dager etter lesing er det Guds spion som sitter igjen som den største leseopplevelsen av disse to. En ny bok av Juan Gómez-Jurado kommer på norsk i juni og heter Forredærens emblem. Jeg kommer nok helt sikkert til å lesen den med tider og stunder.
----
Og boka? Lånt hos Deichmanske. 
----

Skaperens kart av Emilio Calderón

Den spanske arkitekturstudenten José María Hurtado oppholder seg i Roma når borgerkrigen bryter ut i hjemlandet. Her studerer han ved Det spanske akademi for historie, arkeologi og bildende kunst, som etter hvert blir en samlingsplass for flyktninger. Det er skralt med penger og for å brødfø de femti som bor på akademiet må de selge bøker fra dets velfylte bibliotek. Denne oppgaven får José María sammen med den unge flyktningen Montse. En av bøkene de tar med seg til et antikvariat vekker oppsikt. Kjøperen er en fyrste ved navn Junio som etter hvert viser seg å være et interessant bekjentskap. Ikke lenge etterpå blir de kontaktet av en mann som jobber for en hemmelig etterretningstjeneste. Vil de spionere på Junio? Før de vet ordet av det er José María og Montse involvert i kamp for å hindre at tyskerne finner et hemmelig kart laget av skaperen og som Vatikanet innehar.

Skaperens kart er spanske Emilio Calderón sin debutroman. Han er historiker (moderne historie) og har selv vært stipendiat ved Det spanske akademi i Roma. Det var her han kom på den gode ideen som tilslutt ble denne romanen.

For en god ide og ikke minst, en god historie, det er Skaperens kart. Ser man bort fra at forfatteren er litt klønete innimellom og har en hang til å forklare referanser, så er dette en veldig god bok. Det var heller ikke slik at de to tingene ødela lesingen. Romanen holdt drivet gjennom hele plottet, selv om det ikke er noe stort klimaks. Det er først på slutten (hvor handlingen er lagt til begynnelsen av 50-tallet) jeg-personen José María får vite hva som egentlig skjedde.

Det finnes ikke noe kart som heter skaperens kart, forfatteren har funnet inspirasjon i en steinplate med ukjent opphav som ble funnet i Russland. Bakgrunnen i romanen, Roma før og under krigen er derimot reelt. En ting jeg ikke har tenkt så mye på før er hvor avhengig herskere som Hitler og Mussolini var av arkitekter. Det er ikke lenge siden jeg så en dokumentar om Albert Speer og hvordan han laget disse gigantiske bakgrunnene for Hitler sine taler. Hovedpersonen José María jobber som arkitekt og vi får blant annet høre om hva Mussolini prøvde å bygge for verdensutstillingen som skulle ha vært i 1942. Disse grandiose byggene (og planene) var en viktig del av å vise hvor store de var (ville være for Mussolini sin del kanskje).

En anmeldelse skriver at romanen er en vakker kjærlighetshistorie. Jo, tja. Jeg vet ikke, noe av det jeg likte best med historien var kanskje hovedpersonens pragmatiske forhold til kjærlighet. Men det var kanskje ikke det kjærlighetsforholdet anmelderen tenkte på...

Det er ikke ofte jeg leser romaner hvor handlingen er satt i Italia under andre verdenskrig. Det er litt fint med romaner som kan gi et lite innblikk i hva som skjedde utenfor Norge og de allierte sine marker. Forrige uke så jeg Engler og demoner på kino (helt grei) og med denne romanen friskt i minne - Roma egner seg godt som bakteppe for spenningsromaner også!

God bok!