Fars krig av Bjørn Westlie

Har akkurat sett Barack Obama sin innsettelse i Washington D.C. Med han har en USA fått ny tro på fremtiden. Det med tro er interessant - hva er folk villig til å gjøre for det de tror på?

Bjørn Westlie sin far, Petter, var villig til å gå i krig for tyskerne, mot kommunismen under andre verdenskrig. Nå har han skrevet bok der han prøver å forstå hvorfor faren gjorde som han gjorde og hva som egentlig skjedde. Fars krig er et viktig dokument fra andre verdenskrig.

Petter Westlie var en ung da tyskerne angrep Norge. Han var politisk interessert og melder seg etterhver til tjeneste hos tyskerne. Han ender opp som SS- soldat på vestfronten, blant annet i Ukraina. Gjennom brev skrevet av Petter og andre, samt andre skrevne kilder, klarer sønnen Westlie å fortelle om det som skjedde. Det gjør han samtidig som at stiller spørsmål om hvor mye faren visste om det som foregikk. Ukraina mistet store deler av sin jødiske befolkning under andre verdenskrig. Mange ble rett og slett skutt på stedet. Jeg må innrømme at noe av dette var også nytt for meg. I boken beskrives det hvordan tyske soldater (med hjelp fra lokalbefolkningen) skjøt jøder. For tre år siden var jeg i Vilnius, Litauen, med jobben. Som en del av programmet vårt der besøkte vi et sted (som i en massegrav) utenfor Vilnius hvor tyskerne hadde drept mange jøder. De hadde gravd store groper, stilte de rundt hullet og skjøt. På den måten datt de døde rett ned i graven. Så grusomt. Litt av den kvalmende følelsen jeg hadde da jeg besøkte dette (knapt kjente) stedet fikk jeg når jeg leste Fars krig. Midt opp i dette hadde også norske aktører interesse i dette store kornlandet.

Foruten å vise at ikke alle i Norge sprang rundt og detonerte bomber på havnen i Oslo (dessverre kan man jo si) så er boken også et viktig vitnesbyrd fra de som havnet på feil side. Historien skrives av vinnere, i den grad det finnes vinnere av krig

Bjørn Westlie har gjort grundig research. Samtidig bruker han av seg selv og sin bakgrunn. Han legger ingen skjul på hva faren har gjort, ei eller om hans politiske standpunkt senere i livet. Boken er personlig, men ikke privat. Han beskriver et vanskelig far- og sønnforhold. Han beskriver den generasjonen som ikke snakker om "ting". Boken er nøktern skrevet, sober, og egentlig altfor kort. Den gav innsikt, men pirrer også nysgjerrigheten

Fars krig kom stadig på lister over bøker verd å lese i 2008. Den fikk Brageprisen i kategorien sakprosa. Den er utgitt på Aschehoug & co.