For ett par år siden leste jeg en bok som var så ekkel at da jeg var ferdig gjemte jeg boka under sofaen fordi jeg ikke orka å se på den (jeg bodde i en ett-romsleilighet så det var dårlig med gjemmesteder). Neste dag tok jeg med boka på posten og sendte den til søstera mi. Bortvekk med boka.
Se til meg som liten er passer egentlig litt i samme kategori, selv om jeg ikke gikk like drastisk til verks som sist.
Lille Sebastian på to år blir lokket ut av bakgården og mishandlet. En førskolelærer i barnehagen til gutten blir arrestert og dømt. Sebastian sin mor, Eva, blir mer og mer usikker på om riktig mann er dømt. Men nedbrutt og sårbar som hun er etter den tragiske hendelsen, er det ingen som vil høre på henne.
Den svenske krimromanen Se til meg som liten er av Ingrid Elfberg handler om det verste som kan skje - mishandling av barn. Hvordan kan en familie, en mor og et barn, reise seg etter at noe slikt har skjedd? Når skal man kunne legge det bak seg og se fremover? For Eva sin del så må en del tråder nøstes opp, både fra hendelsen og fra fortiden.
Elferg har skrevet en ambisiøs krimroman. Det er ikke bare Eva sin side av historien vi hører, men vi blir også kjent med politiet, overgriperen, lille Sebastian og Eva sin terapaut. Blant annet. Det blir mange personer og korte kapittel, men handlingen flyter godt og sammenhengende. Minuset er at jeg føler jeg ble kjent med alle andre enn Eva, som lesere får vi aldri tak på personligheten til Eva, hvem er hun, hva liker hun...
Romanen er jevnt over spennende og vanskelig å legge fra seg. Spenningen har egentlig aldri noe høydare, men slutten overrasker. Og jeg, jeg skal ikke lese flere slike bøker før den lille er godt voksen. Punktum.
Også det med liten skrift må leses: Omtalen er basert på et leseeksemplar jeg fikk fra Silke Forlag.
Jeg orker ikke å lese slikt(eller se hentydninger til det på film) i det hele tatt jeg, blir skikkelig kvalm. Det er grusomt å tenke på de stakkars barna som faktisk opplever å bli mishandlet.
SvarSlett