Det svarte tårnet av P.D. James

Politiinspektør Adam Dalgliesh er i ferd med å komme seg etter en svært alvorlig sykdom da en gammel familievenn, fader Baddeley, ber ham om hjelp. Baddeley er prest ved Toynton Grange, et privathjem for funksjonshemmede. Da Dalgliesh ankommer hjemmet, får han vite at vennen bare døde noen dager i forveien. I sitt testamente har han etterlatt pengene sine til Toynton Grange og bøkene sine til Dalgliesh. Dalgliesh oppdager at prestens skrivebord er brutt opp og at dagboken hans er forsvunnet. Han begynner å se stedet nærmere etter i sømmene, og kommer over det ene mistenkelige dødsfallet etter det andre.

P. D. James er Englands grand old lady når det gjelder krim. Hennes krimromaner med Adam Dalgliesh er svært populære. I de siste årene har norske forlag også begynt å utgi hennes første romaner. Det svarte tårnet kom ut i 1975, men ble oversatt til norsk for to år siden. 

Jeg slet litt i begynnelsen av boken. Handlingen foregår på 70-tallet og det ting føltes veldig tungvint når Dalglish sender postkort for å varsle sin ankomst til Toyton Grange. Alt virker så gammeldags, men ikke så gammelt at det er eksotisk. Hvor er mobilen? Eposten? Heldigvis så er ikke dette noe jeg har i bakhodet hele tiden. Etterhvert som Dalglish avslører mer og mordene skjer så glemmer jeg de tidlige irritasjonsmomenentene- og til syvende og sist så er det slik at bakgrunnen for det skjer ikke er så gammeldags likevel. P.D. James skriver kløktig. Det er akkurat som jeg ikke skjønner hva som skjer, før jeg plutselig er midt oppi en intens mordjakt. Og da er det vanskelig å legge fra seg boken!

P. D. James minner meg om Agata Christie, men i en annen liga. P.D. James er dronninga av krimromaner.