Det skal hun ha, Elizabeth Kostova. Da jeg var ferdig med debutromanen hennes Historikeren/The Historian ble jeg så nysgjerrig på fenomenet vampyrer at jeg leste blant annet klassikeren Dracula og faktaboken Vampyrer! blodsugende lik i litteraturen og tradisjon av Arnfinn Pettersen. I går kveld, da siste side i The Swan Thieves var lest, gravde jeg frem noen kasser for å finne noen bøker om kunsthistorier som jeg har liggende. Nå skal det blant annet leses om de de franske impresjonistene.
Washington D.C. 1999. Den anerkjente kunstneren Robert Oliver går amok på The National Gallery. Han prøver å knivstikke et maleri. Oliver blir innlagt hos hos psykiateren Marlow, som også er maler. Marlow blir nysgjerrig på denne kunstneren, hvorfor akkurat det bildet? Oliver blir kort tid etter innleggelsen taus, men før det gir han Marlow muntlig samtykke til å snakke med de rundt han. Marlow oppsøker Olivers eks-kone som kan fortelle mer om maleren, og ikke minst om hvordan han var besatt av en ung kvinne som han malte igjen og igjen.
Marlow klarer ikke å legge fra seg saken til Oliver og fortsetter å spørre. For han blir saken om Oliver og hvorfor han skulle ødelegge akkurat det bildet en besettelse. Svaret - det ligger hos de franske impresjonistene.
Besettelse er nettopp stikkordet i Elizabeth Kostova sine nye roman. En kunstners besettelse, en psykiaters besettelse, en students besettelse... Romanen er som en løk som skrelles.
Det er Marlow som driver historien fremover, men den fortelles av flere. De kommer ikke med i historien "før de må". Jeg tenkte litt på det under lesingen, hvor ofte det er slik at alle historiene er med fra begynnelsen av. Slik er det ikke i Kostova sin nye roman. Jeg har veldig sansen for hvordan hun introduserer nye karakterer, de faller naturlig inn i historien, like mye som de naturlig faller ut igjen. Når de er introdusert får vi høres deres versjon, og man går stadig tilbake for å fylle på. Kostova har klarer å skape egne stemmer til de tre-fire ulike hovedkarakterene, men de to kvinnelige samtidskarakterene har kanskje litt for lik bakgrunn til at jeg føler at det kommer noe nytt.
Nå er det en god del år siden jeg leste Historikeren, jeg likte den godt, men jeg husker også at jeg synes den var et par hundre sider for lang. Den tanken er ikke like fremtredende her som forrige gang, men forfatteren liker å fortelle det samme. Flere ganger. Jeg tror kanskje at med et "strengere" forlag ville en del av dette ha blitt ryddet opp i, og boken ville i mine øyne ha vært fabelaktig, i stedet for veldig god. Anbefales - det gjør den dog!
----
Og boka? Fant jeg i bokhylla til min lillesøster.
----
Jeg husker at jeg likte Historikeren veldig godt - og nå fikk jeg lyst til å lese denne! Takk for en flott anmeldelse!
SvarSlettJeg likte også Historikeren, hadde den som lydbok i bilen og kunne bare høre på når vi var samlet, tok forever, og jeg ble veldig opphengt i de forskjellige akksentene, bulgarsk, rumensk, engelsk bulgarsk, rumensk amerikansk osv, hørte den på engelsk og oppleseren fikk virkelig jobbe for pengene,
SvarSlett- av og til hender det fremdeles at vi hvisker PROFESSOR RÅSSIII, til hverandre :-)
At hun hadde flere bøker på samvittigheten var jeg ikke klar over, absolutt verd et notat, jeg likte henne!
Jeg sier som de to over; jeg likte også Historikeren. Jeg leste først Dracula, så den, og kombinasjonen var fantastisk. Men det er lenge siden nå. Jeg håper den er like god som jeg husker - jeg tror nok den blir lest om igjen en dag.
SvarSlettThe Swan Thieves syns jeg er litt treg i starten. Jeg har lest 100 sider og føler historien så vidt er komt i gang. På den positive siden er den lettlest, jeg er meget nysgjerrig på hvor forfatteren vil med historien, og den begynner (endelig) å bli engasjerende.
@siljeblomst: takk!
SvarSlett@ingalill: den her er ganske ny. Kom ut rett før jul tror jeg. Jeg kan se for meg at den tok evigheter, å komme gjennom Historikeren som lydbok ja.
@labben: ja, den er ikke umiddelbar fengende, men lettlest er den. Jeg er ikke helt sikker på om plottet heller egentlig holder grundig gransking, men det er noe med Kostova som klarer å pirre nysgjerrigheten min. Så nå sitter jeg her da med noen kunstbøker. Gleder meg til å lese hva du synes om boken når du er ferdig.
Vel, jeg brukte mesteparten av dagen på å lese videre i boken, og er nå ferdig med den. Etter de første 100 sidene ble det vanskelig å legge den fra seg - den holdt på min oppmerksomhet en hel dag (noe som desverre betyr at pensum må holde på min oppmerksomhet i hele morgen, siden jeg fikk lest lite av det i dag). Det å lese om besettelse førte visst til en egen besettelse om å vite hvordan boken endte, om å lese helt til det ikke var mer igjen. Du har rett, det er noe med Kostova som pirrer nysgjerrigheten. Jeg likte boken. Den sitter i kroppen, og kommer nok til å gjøre det en stund.
SvarSlettJeg er enig i at den sitter i kroppen, jeg tenker på den enda.
SvarSlettJeg lurer litt på hvordan hun klarer å få oss nysgjerrig, jeg klarer ikke alltid å skjønne hvordan hun gjør det...