En rekke avbrutte forsøk

For en del år siden var Selma Lønning Aarø sine lørdagsspalter i Dagbladet et absolutt høydepunkt. Med humor og innlevelse skildret hun livet sammen med mannen (ihuga Brannfan) og sønnen.

I En rekke avbrutte forsøk som kom ut i 2007 skriver hun om sin barndom. Til stor fortvilelse for sin mor. Boken består av korte, men velskrevne tekster fra barndommen på Vestlandet. Etter hvert kapitel lar hun moren eller noen av de andre i familien lese og kommentere. De er sjeldent enig med henne, Lønning Aarø sin fantasi skaper problemer - både i fortid og nåtid.

Jeg humret meg gjennom boken, nei, jeg lo godt gjennom hele boken. Ikke bare fordi Lønning Aarø er god på å skildre begivenheter fra en svunnen tid. For det er hun altså - med få ord, jeg har sansen for Lønning Aarø sin minimalistiske stil. Men gjenkjennelsen er der og til syvende og sist som gjør at jeg ler. Om moren som bolleklipper barna fordi det er det enkleste, om faren som har lært seg å overse lyder og stemmer, om søsken som har en annen tolkning av historien.

Og det er nettopp det Selma Lønning Aarø tar opp i denne lille oppvekstromamen. Hva er sannheten? Hvem bestemmer hva som er sant? Etter å fått kritikk for å skildret livet til en 40 år gammel, blind mann i romanen Vill ni åka mera? siden hun hverken har erfaring i å være mann eller blind bestemmer hun seg for å skrive om seg selv. Sin egen barndom skulle hun da kunne skrive om? Den kjenner hun jo best selv, eller?

En rekke avbrutte forsøk er en frisk og uhøytidlig skildring av en barndom på Vestlandet og om en familie. En ganske så normal en sådan, både oppveksten og familien.