Operasjon Isbjørn eller Operasjon for mye krim i en thriller?

*Flau, flau*

Jeg hadde faktisk aldri hørt om Erik Wekre før i høst. Noe jeg egentlig synes er flaut siden han skriver romaner i en av mine favorittsjangrer. Thrillere, eller spenningsromaner. Nåja, da jeg fant Operasjon Isbjørn på salg her om dagen så ble det kort vei til å bøte på skammen.

Operasjon Isbjørn er andre bok om Hege Tønnesen, etterforsker i PST. Det vil si, akkurat nå har Hege permisjon fra PST da hun ikke kommer overens med den nye sjefen, som egentlig uansett skal fjernes og kanskje blir det Hege sin tur neste gang? Hege blir bedt (pent, men ikke så pent) om å ta ansvaret for en drapsetterforskning. I indre Norge ett sted (du vet, ett av disse kalde stedene hvor forsvaret har funnet det best å plassere forlegningene sine) er en mor og datter funnet død. Faren, en toppsoldat og dekorert fra topp til tå, er forsvunnet og antas derfor å være gjerningsmannen.

Drapsetterforskningen blir sabotert, noen, som i høyt der oppe vil ikke ha sannheten frem. Etter hvert finne Hege ut at det fare for rikets sikkerhet og hele boken ender opp i ett norsk-russisk drama på Svalbard.

Jeg innrømmer det med en gang. Det er ikke noe galt med denne boken, den underholder og det er tidvis spennende. Det er bare at jeg ventet meg noe mer. Mer thriller, mer spioner (det startet så bra!), mer ikke-vanlig-mord-etterforskning... Jeg ble derfor en anelse skuffet.

Når det er sagt, leser jeg gjerne mer av Wekre. For som man sier, det er ikke deg, det er meg....

----

Og boka? Kjøpt på Gyldendals førjulssalg (jada, jeg vet at man før jul skal man kjøpe bøker til andre og ikke til seg selv...).

----