Pride & Prejudice

Jeg var spent på Pride & Prejudice som tegneserie. Ville skaperne Nancy Butler og Hugo Petrus kunne gjenskape Austen sin ironiske, særegne forteller stil?

Historien er velkjent og når man skal lage en tegneserie basert på en så kjent roman klarer man ikke å fange opp alle scener. Det er noe av tegneseriens svakheter. Mr. Wickham er nesten borte. Jeg har aldri likt Mr. Wickham (hvem har vel det?), men han er vesentlig for historien og hans og Elisabeths relasjon forsvant litt.

Men, ok, jeg kan leve med at en drittsekk som Mr. Wickham må stå litt i bakgrunnen.

 Det er ingen tegneserie med glimrende detaljer. Historien flyter (når jeg skjønte hvilken retning jeg skulle lese snakkeboblene), men det er ingen høydare. Tegneserien er i farger, men i trauste og konservative sådan. Jeg klarte heller ikke å venne meg til munnene til personene og deres mangel på tenner, resten av ansiktsutrykkene er gode. Bildet ovenfor er fra sidene med Mr. Darcys første (og fatale) frieri.

Men, hallo - hvor er alle kjolene da?

De gamle er eldst. Punktum.