Runeberg. 1804-1877. Finsk nasjonalpoet.
Flugtämjaren av Erik Wahlström. Roman om Runeberg.
Karin. Frustrert leser.
I samlesningsprosjektet hvor vi leser romaner nominert til Nordisk Rådslitteraturpris er vi kommet til Finland og den finlandssvenske bidraget Flugtämjaren. Eller som jeg gjerne vil kalle den boka-som-irriterer-meg-så-masse-at-jeg-har-lyst-til-å-grave-den-ned-i-hagen. Det er to ting som stopper meg fra å gjøre det. Det første er at vi bor i tredje etasje i et relativt stort borettslag, hadde jeg begynt å grave ned boka på et av fellesområdene ville sikkert noen ha ringt politiet. Den andre grunnen er at jeg er redd for at den vil formere seg nede i jorda - og er det noe jeg ikke orker akkurat tanken på nå så er det at snøen forsvinner og det dukker opp en haug av mini-fluetemmere. Nemlig.
Ok. Så jeg snakker meg bort her. Det er det jeg har prøvd å gjøre hele helgen. I flere uker har jeg sett romanen som en samling ord som må settes i riktig rekkefølge og gi mening. Jeg har vært uvanlig forutinntatt og utsatt lesingen gang på gang. Den eneste boka jeg er like forutinntatt mot (og som jeg til nå har nektet å lese) er Hjemkomsten av Hislop, men det er en annen historie.
Hva handler Flugtämjaren om?
Runeberg, gammel mann. Temmer fluer og kaller de opp etter venner og fiender (gjerne en og samme person).
Eksentrisk mann. Jakter, på dyr og kvinner.
Slem mann. Veldig slem mann. Stakkars kone.
Barndom. Studietid. Aldring.
For meg var Flugtämjaren en vanskelig roman, det var spesielt to ting som gjorde lesingen frustrerende. Språket, som jeg tror egentlig var godt, føltes tungt og vanskelig. Jeg har vanligvis ikke store problemer med å lese svensk, men dette var utfordrende. Samtidig, der jeg faktisk følte at jeg fikk ro over lesingen og forstod hva som foregikk, så likte jeg både språket og stilen. Noe som irriterer meg, for å så få meg til å bli irritert over at jeg lar meg irritere, hvor ikke bare like det jeg leser?
Romanen veksler mellom hvem som forteller. Jeg tror ikke overdriver når jeg sier at jeg mer eller mindre under halvparten av romanen ikke aner hvem det er som forteller. Kan jeg bruke ordet irriterende igjen?
Runeberg er altså ingen fiktiv person, han har i aller høyeste grad levd og etterlot seg en stor kulturarv. Ved å skrive en roman om Runeberg kan Wahlström bruke informasjon som ikke er verifisert - og dikte rundt den som man vet skjedde. Men, selv om det er en roman så er det ikke til å legge skjul på at forfattern sår frø. For uansett så tror jeg at han sparker Runeberg ned fra en høy hest, og det hadde vært interessant å vite hva finnene selv tenker om det.
Men igjen. Nysgjerrig har jeg blitt, og noe tid på google og wikipedia har det blitt. Litt har jeg lært. Men kan denne boka vinne?
PS! Etter at min kjære hadde lest innlegget, kikket han på meg og spurte "hva synes du om boka da, egentlig". - Hva jeg synes? Egentlig? Jeg synes den var irriterende, irriterende fordi jeg ikke forstod og fordi jeg kanskje ville forstå. Irriterende at den lenge bare lå der og ikke ble lest (hvem sin feil var det?) med en forside som jeg overhodet ikke likte. Irriterende fordi jeg ikke vet hva jeg synes. Hørte du? - Irriterende!
----
Og boka? Kjøpt selv.
----
Romanen veksler mellom hvem som forteller. Jeg tror ikke overdriver når jeg sier at jeg mer eller mindre under halvparten av romanen ikke aner hvem det er som forteller. Kan jeg bruke ordet irriterende igjen?
Runeberg er altså ingen fiktiv person, han har i aller høyeste grad levd og etterlot seg en stor kulturarv. Ved å skrive en roman om Runeberg kan Wahlström bruke informasjon som ikke er verifisert - og dikte rundt den som man vet skjedde. Men, selv om det er en roman så er det ikke til å legge skjul på at forfattern sår frø. For uansett så tror jeg at han sparker Runeberg ned fra en høy hest, og det hadde vært interessant å vite hva finnene selv tenker om det.
Men igjen. Nysgjerrig har jeg blitt, og noe tid på google og wikipedia har det blitt. Litt har jeg lært. Men kan denne boka vinne?
PS! Etter at min kjære hadde lest innlegget, kikket han på meg og spurte "hva synes du om boka da, egentlig". - Hva jeg synes? Egentlig? Jeg synes den var irriterende, irriterende fordi jeg ikke forstod og fordi jeg kanskje ville forstå. Irriterende at den lenge bare lå der og ikke ble lest (hvem sin feil var det?) med en forside som jeg overhodet ikke likte. Irriterende fordi jeg ikke vet hva jeg synes. Hørte du? - Irriterende!
----
Og boka? Kjøpt selv.
----
ÅÅÅå, nå har jeg altså ledd og ledd av omtalen din her jeg sitter i stua for meg selv. Det er lenge siden jeg har lest en så underholdende omtale. Den bør nomineres til Nordisk Råds Litteraturpris.
SvarSlettJeg får inntrykk av at vi har hatt litt samme opplevelse, men at det har ligget litt mer irritasjon hos deg. Jeg har vært utålmodig. Jeg kjenner meg godt igjen i: "Jeg tror ikke overdriver når jeg sier at jeg mer eller mindre under halvparten av romanen ikke aner hvem det er som forteller."
Jeg synes det er en merkelig opplevelse at jeg legger boka vekk og ikke fullfører, men samtidig synes jeg den er god. Er ikke det veldig rart? Det har aldri skjedd meg før tror jeg. Jeg legger vekk bøker jeg ikke liker, og jeg sliter ofte litt vel lenge med å legge vekk dårlige bøker også.
Jeg tror def i blir bedre mennesker av dette prosjektet - man skal ha motstand for å bli klok.
Det er godt å lese at det ikke bare er jeg som ikke skjønte hvem som var fortellerstemmen halve tiden. Minst. Jeg ble til slutt så lei av ikke å skjønne ting at jeg la det bort, halvlest. Men som Knirk synes jeg likevel ikke det er en dårlig bok. Bare pussig. Og irriterende.
SvarSlettSer ut som du var den eneste som fullførte.
SvarSlettEn slik omtale kan få hvermann (og spesielt meg) til å lese hva som helst - og det var nesten så jeg ropte - lesering, lesering,
- helt til jeg leste de andre omtalene og kom ned på jorda.
- som jeg skrev hos Knirk, fortellingen er nok oftest viktigere enn språket.
Knirk: Takk:-) Det er rart med den der irritasjonen, tror nesten det har noe med at jeg skjønner at det er bra, men jeg klarer ikke å skjønne det og da blir jeg irritert og frustrert. Jeg legger forøvrig nesten aldri vekk bøker hvis jeg er kommet mer enn 2o sider uti. Jeg tror hele tiden det kan bli bedre og hvis jeg kommer meg litt uti så skal jeg fullføre. Av og til tenker jeg at det er litt dumt for det er ikke alle bøkene som der er verd å bruke tid på.
SvarSlettFjord: Det er egentlig langt fra en dårlig bok, men det er bok som krever mye av leseren tror jeg. Og nå var jeg ikke helt der. Jeg har vondt for å tro at den vil bli en bestselger, den er litt for sær tror jeg da.
Ingalill: Hvis du vil kan jeg sende deg boka. Så slipper jeg å få bot for å grave ned ting på fellesområdet. Seriøst, om du vil prøve deg så gi lyd fra deg.
Takk for generøst tilbud, men etter å ha lest meg igjennom omtalene er jeg litt i tvil på om jeg i det hele tatt orker å ta fatt - det hører særs slitsomt ut - og ikke minst, som jeg har forstått - irriterende :-)
SvarSlett- men ikke grav den ned, jeg er sikkert på du finner en takknemmelig leser hvis du feks tilbyr den på bokelskere eller noe.
(må enda fnise over mulig hageformering av fluetemmere :-))
Takk så mycket for tilbudet!!
Jeg er bare SÅ IMPONERT over at du klarte å lese den!
SvarSlettHehehehehe, fantastisk anmeldelse!!! Jeg kan ikke skjønne annet enn at Norge ligger veldig godt an til å vinne prisen, for bidragene fra de andre landene høres bare pussige ut. Apropos graving på borettslagets eiendom: Har du ingen vedovn du kan brenne boken i...?
SvarSlettLine: Takk:-) Ingen vedovn, bare fjernvarme fra Hafslund her i gården - og de er ikke så rause at ting som kommer i nærheten brenner.
SvarSlettHahaha, for en morsom anmeldelse :D
SvarSlettGapskratter her!
Her leser vi bøker som er irriterende og merkelige, og artig er det egentlig - og kanskje litt frustrerende.... Jeg er litt mer positiv til denne enn deg, høres det ut til...