Grusomt fra Berlin

Jeg: Denne boka er grusom, det er virkelig ikke noe for meg nå.
Min kjære: Det visste du jo, det står jo på boka hva den handler om.
Jeg: Jo, men jeg trodde ikke det var så ille.

Min kjære: Men du leste jo forordet av Anthony Beever, har du ikke lest boka hans om Berlin i 1945?
Jeg: Bare litt, jeg synes den var så fæl...
Min kjære: Jeg tror denne boken er en av kildene hans...

Traudl Junge sine memoarer minte meg på en annen bok fra 2. verdenskrig som ligger ulest i bokhylla mi. En kvinne i Berlin - Dagboknotater fra 20. april til 22. juni 1945 er skrevet av en anonym jente som opplever krigens grusomheter på kroppen. Bokstavelig talt.

Hitlers regime er faller, Berlin sitter i utbombede kjellere og venter på russerne. Ryktene kommer først, om masse voldtekter og plyndring. Berlins jenter finner fort ut at russernes oppførsel ikke er propeganda fra nazistene.

Forfatteren av dagboken er ei jente i begynnelsen av tretti-årene. Etter å ha blitt voldtatt flere ganger, bestemmer hun seg for å finne en som kan beskytte henne. En offiser, en med rang i det minste, en som kan stoppe de andre, beskytte og som også kan gi henne mat.

Forfatteren av boka skriver med galgenhumor. Hun klager ikke, hun skriver for å legge erfaringene hun gjør bak seg. Hun har reist mye, har gode språkkunnskaper og reflekterer mye. Hun er ikke nådig, hverken med seg selv eller andre, men så skrev hun nok ikke med tanke på publisering heller. 

Febrilsk veksler vi de første ordene: "Hvor mange ganger ble du voldtatt, Ilse?" - "Fire ganger, hva med deg?"- "Aner ikke, jeg måtte arbeide meg opp fra forsyningskolonnen til en major". 

At soldaters herjing og plyndring også inkluderer voldtekter er dessverre ikke unikt. Det skjedde på 90-tallet her i Europa og det skjer i dag. Boken er ikke "enda en bok" fra 2. verdenskrig, det er et vitnesbyrd fra ei jente som dessverre ikke har en unik skjebne. Forfatteren har gitt en stemme til mange som ikke har mulighet til å bli hørt i dag.

Dagboken ble første gang utgitt på i 1954, i USA. Senere ble den utgitt i Europa også, men den fikk ingen god mottakelse i Tyskland. I 2002 ble boken utgitt på nytt, etter forfatterens død.

Jeg: Det er nok nå, du må kjøre innom ARK på vei hjem fra jordmoren. 

Min kjære: Øh...

Jeg: Jeg må ha noe lettere, jeg orker ikke mer krig nå.
Min kjære: Du har jo flere lettere bøker i bokhylla, hva med den svenske som kom i posten nå nylig...

Jeg: Jeg må ha noe lett, noe med glanset forside som oser av rosa champagne og høye sko.

Epilog: Jeg kom hjem med Brudereisen av Marieke van der Pol. Krigen er i det minste over der.