Skrekk fra Sovjetunionen: Hviskerne av Orlando Figes

Skrekk er kanskje ikke riktig ord i dette blogginnlegget. Det kan antyde boken det skrives om er fiksjon. Orlando Figes murstein Hviskerne er så langt fra fiksjon som man kan komme. Den er samling av vitnesbyrd som viser hvor langt en diktator er villig til å gå for å kontrollere menneskene rundt seg.

Da jeg vokste opp ønsket jeg ofte at jeg hadde blitt født i en annen tid - eller i det minste et annet land. Jeg drømte om å leve i vikingtiden (godt hjulpet av Torill Thorstad Hauger sine bøker), å kjempe mot nazistene under 2. verdenskrig, å være fabrikkjente under den industrielle revolusjon, joda, det stod ikke på fantasien. Oppvekst på en vestlandsøy i stabile omgivelser kan sannelig gi fantasien et push.

I dag er jeg eldre og heldigvis, på noen områder, litt smartere.

Hviskerne handler ikke om Stalin, selv om hans nærvær kan føles på hver bokside. Boken skildrer heller ikke Stalin-regimets politikk. Hviskerne handler om hvordan stalinismen trengte seg inn i folks bevissthet og følelsesliv, hvordan den påvirket alle verdier og relasjoner. Boken forsøker ikke å løse gåten bak Terrorens opprinnelse eller følge Gulags vekst og fall. I stedet prøver den å forklare hvordan politistaten klarte å slå rot i det sovjetiske samfunnet og gjøre millioner av vanlige mennsker til tause tilskuere og kollaboratører i det stalinistiske terrorsystemet.

Med bakgrunn i bokens mål så går forfatteren systematisk til verks. Han starter med revolusjon og ender i dagens Russland. Selv over femti år etter at Stalin døde så setter han merker i folks hverdag.

Hviskerne er historier om skjebner. Dette er bokens største styrke og svakhet. Listen over personer som er intervjuet og dokumenter som er lest er lang. Den ene historien værre enn den andre. Det gjør at mange historier drukner, noe som er forståelig samtidig synd. Alle historier i boken må høres. Mangel på en rød tråd gjør derfor boken til tider overveldende, dette nevner også forfatteren i forordet.

Boken er forbausende lettlest, men krever interesse for historie og Russland. Godt illustrert er den også, blant annet med kart over hvor trangbodd leilighetene var (og jeg som trodde moskovittene bodde trangt da jeg bodde for en ti år siden). Jeg savner derimot, som jeg ofte gjør, et kart over datidens Sovjet med blant annet Gulagleirene som nevnes i boken.

Er Hviskerne viktig i dag? Ja vil jeg si. Ikke bare for historieforståelsen, men også for å forstå dagens Russland. Og er du enda ikke overbevist, så anbefaler jeg Dagsavisens artikkel om boken.